Landrettigheter i Mosambik

Selma Martins er advokat med kontor i Maputo.

Selma Martins er advokat med kontor i Maputo.

- Hvem eier jorda du selger, herr president? Landgrabbing er et problem i Afrika og spesielt i Mosambik. 

Store selskaper får kontrakt med sentrale myndigheter for utvikling av store landområder for landbruk eller skogbruk, og en hovedutfordring er hvordan dette påvirker de som allerede bor i området.

All jord i Mosambik eies av staten, men man kan få evigvarende bruksrett ved å oppfylle en del krav. Ofte blir slik bruksrett organisert som et fellesgode for en gruppe av bønder, en assosiasjon eller en landsby med en representant som den som har det formelle eierskapet. Usikkerheten med dette er at en som ønsker å utnytte systemet ikke trenger å snakke med alle brukerne av jorda, men kun den som sitter på rettigheten. Systemet er dermed utsatt for bruk av uhederlige metoder.

Bøndenes advokat

I soyaprosjektet har man satset på at hver bonde skal få eierskap (bruksrett) til sin egen jord, og Selma Martins er leid inn som konsulent for å gjennomføre dette arbeidet. Vi traff Selma på en kafé i Gurue, og spurte om hva dette arbeidet innebar.

Selma er advokat med kontor i hovedstaden Maputo. Hennes masteroppgave var om landloven av 1997, og hun er ganske kritisk til deler av denne. I tre år har hun hjulpet Clusa med å registrere eierskap til jord, og hittil har de klart å få 182 bønder registrert. - Arbeidet gikk veldig tregt i starten, og selv om dette er i henhold til nasjonal politikk var lokale myndigheter svært skeptisk. Mye tid gikk med til å snakke med lokale politikere og administratorer, og det gjør det fortsatt. Målet nå er å registrere minst 200 pr år. I år blir det mer enn det, sier Selma.

Kostbar registrering

For å bli vurdert for hjelp til registrering, må man ha et ID-kort. Menn må ha minst 30 mål (ingen arealkrav til kvinner), man må dyrke soya og man må være medlem av en assosiasjon. Det er en prioritert oppgave også å registrere jord på kvinner, og tross motstand fra mange menn er 50 % av registreringene gjort på kvinner.

Registreringen er tidkrevende og kostbar. Alt for kostbar for en småbonde. Hver registrering koster mellom 6.300 – 6.720 norske kroner, og når en gjennomsnittsbonde tjener mellom 1.250 – 4.200norske kroner pr år, sier det seg selv at dette ikke er mulig uten prosjektstøtte. Derfor et det ingen andre som driver med dette i Mosambik i dag. Dette er en kritisk faktor Selma gjerne skulle sett at myndighetene gjorde noe med.

Bruksrett har stor verdi

Når man gjør krav på et jorde, kan man få dette registrert som sitt ved at en fra landbruksadministrasjonen kommer ut på jordet og måler opp dette med en GPS. Kostnaden er avhengig av antall målepunkter. Etter en lang prosess utstedes et skjøte, og man får midlertidig bruksrett i 5 år. Etter 5 år sjekkes om man har brukt jordet slik som forutsatt ,og at man har betalt den årlige eiendomsskatten, som for øvrig er svært lav (ca 8 norske kr pr år). Deretter får man "evigvarende" bruksrett forutsatt at man opprettholder bruken av arealet og betaler skatten. I motsatt fall går jorda tilbake til staten. Bruksretten kan ikke selges, men den arves, og man kan gå i banken og bruke den som sikkerhet for et lån.

Soyaprosjektet har registrert bønder i to regioner og vil utvide til tre i år. Registreringene gjøres tilfeldig spredt i områdene og vil hindre en stor etablering som fortrenger småbønder slik man har sett i andre områder, bl.a. i det sentrale soyaområdet i Ruace. Gjennom dette arbeidet er Norge med og sikrer rettigheter til småbønder i et svært fattig land; rettigheter vi tar for gitt.

Kalender

Siste nytt

Den norske kornavlinga i 2017 ser ut til å ha gitt om lag like stor avling korn som i 2016, medan tilgangen av erter, oljefrø og åkerbønner ser ut til å vere litt lågare. Dette viser den siste prognosen frå Norske Felleskjøp i kornsesongen. 

Norske Felleskjøp har gitt innspill til avtalepartene om at sonefrakttilskuddet bør gjeninnføres. Sonefrakttilskuddet ble avviklet i 2012.

Temaseminaret om handelspolitikk som ble arrangert i forbindelse med årsmøtet 2018  i Norske Felleskjøp omhandlet både korn som storpolitikk, utvikling i handelspolitiske avtaler og fremtidig utvikling i handel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.