Matproduksjon i hele landet, da trenger vi markedsordningene

Markedsordningene er en av grunnpilarene i den norske landbrukspolitikken og er en forutsetning for å nå Stortingets mål om økt norsk matproduksjon.

For å nå dette målet må vi i framtida produsere mer mat på norske ressurser og videreføre den geografiske produksjonsfordelingen. Disse ordningene har i sterk grad bidratt til å opprettholde et stort omfang av norsk matproduksjon gjennom et aktivt landbruk i alle deler av landet. 

- Sikkerhet for avsetning av bondens produkter i markedet og lønnsomhet for bonden gjennom uttak av målpris avtalt i jordbruksforhandlingene er en viktig forutsetning å videreføre kanaliseringspolitikken. Dette har vært hensikten med markedsordningene fra de ble etablert, sier Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri og Norske Felleskjøp.

Regjeringen foreslår i dag endringer på markedsordningen for geitemelk, svin, egg, korn, epler og poteter. I tillegg foreslås det å fjerne en rekke enkeltordninger som i sum vil svekke norsk matproduksjon, særlig i distriktene.

- Vårt utgangspunkt er at vi skal bruke jorda der jorda ligger og ha produksjon i hele landet. Da trenger vi hele verktøykassen, i tillegg til markedsordningene, avslutter Skuterud.

Kalender

Siste nytt

Den norske kornavlinga i 2017 ser ut til å ha gitt om lag like stor avling korn som i 2016, medan tilgangen av erter, oljefrø og åkerbønner ser ut til å vere litt lågare. Dette viser den siste prognosen frå Norske Felleskjøp i kornsesongen. 

Norske Felleskjøp har gitt innspill til avtalepartene om at sonefrakttilskuddet bør gjeninnføres. Sonefrakttilskuddet ble avviklet i 2012.

Temaseminaret om handelspolitikk som ble arrangert i forbindelse med årsmøtet 2018  i Norske Felleskjøp omhandlet både korn som storpolitikk, utvikling i handelspolitiske avtaler og fremtidig utvikling i handel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.