Matkorn

Framtidig forbruk er beregnet ut ifra utviklingen av hvert kornslag (mathvete, matrug, bygg og havre til mat), de siste 10 årene. Framskriving indikerer en nedgang fra 331 000 tonn i 2019 til 320 000 tonn i 2025. Dette utgjør en nedgang på 0,6 % per år i perioden.

Norsk forbruk av matkorn i tonn 2008 - 2025 faktisk og prognose.

Under er det presentert en framskriving fordelt på kornslag, basert på en 10-års gjennomsnittlig endring. De siste 10 årene har hvete hatt en årlig gjennomsnittlig nedgang på 1,3 prosent og rug ned årlig gjennomsnittlig nedgang på 4,1 prosent. For bygg har det vært en årlig gjennomsnittlig oppgang på 1,1 prosent, mens for havre har det vært en årlig gjennomsnittlig oppgang på 5,7 prosent i samme tidsperiode. 

Forbruk av matkorn i Norge og framskriving basert på 10 års snitt

Hvete

Tilgangen av norsk mathvete varierer mye fra sesong til sesong. Grafen under viser tilgangen sammen med totalforbruket av hvete og framskriving mot 2025 basert på de siste 10 årene. Det er i denne vurderingen forutsatt at det er teoretisk mulig å oppnå en andel på 80 % norsk mathvete (gjennomsnittlig importandel de siste fem årene har vært 49 %). De grå søylene viser tilgang til norsk mathvete (omregnet til kalenderår), mens den gule linjen viser det faktiske forbruket av mathvete. Med disse forutsetningene blir markedsrommet for norsk mathvete rommet mellom estimert norsk forbruk (rød linje) og faktisk forbruk (gul linje).

Markedsrom for norsk mathvete

En god fordeling mellom hveteklasser er avgjørende for å oppnå høyt forbruk av norsk mathvete. Generelt sier industrien at man ønsker rundt 50 % av vårhvete klasse 1 og 2, 25 % av vårhvete klasse 3 og 25 % av høsthvete klasse 4 og 5.

Klassefordeling og mål om fordeling

Ideelt sett burde de røde søylene nådd den røde streken og de grønne den grønne streken. Figuren viser at vi sjelden har stor nok andel vårhvete av klasse 1 og 2, mens vårhvete av klasse 3 blir tilført i større grad enn idealnivået (grønn strek). Tilgang av høsthvete (klasse 4-5) svinger med såforholdene høsten før. Klassene 3-5 er sortene som oftest blir markedsregulert.

Havre

Forbruket av havre har økt med et gjennomsnitt på 5,7 % per år de siste 10 årene. I grafen under er havreforbruket framskrevet basert på tilsvarende vekst de neste 10 årene. Det bør være mulig å dekke et økende forbruk med norsk produksjon, da totaltilgangen normalt er 250 000 – 300 000 tonn.  

Forbruk av mathavre

Bygg

Forbruket av bygg til mat er relativt sett lavt, med i overkant 3 000 tonn per år.

Det ligger til grunn at det kan framskaffes norsk bygg dersom etterspørselen i markedet øker.

Fôrkorn

Framskrivingen av behovet for kraftfôr og rommet for norsk fôrkorn tar utgangspunkt i forutsetninger om produksjonskvantum av husdyrprodukter, forbruk av kraftfôr pr. produktenhet og utviklingen i sammensetningen av kraftfôret (karbohydratandelen).

Registrert tilgang til norsk fôrkorn og kli er stilt sammen med behovet for karbohydratråvarer i tabellen:

For utviklingen i produksjonskvantum ligger følgende forutsetninger til grunn:

• Egg- 5 års trend, basert på tall fra Nortura Totalmarked (som gir en økning på 2 % årlig)
• Kylling – 5 års trend, basert på tall fra Landbruksdirektoratet (som gir en økning på 3 % årlig)
• Svin – 5 års trend, basert på tall fra Nortura Totalmarked (som gir en nedgang på 2 % årlig)
• Storfe –prognose fra Nortura Totalmarked til og med 2020, deretter uendret kvantum lik produksjonen i 2020 til 2025.
• Melk – prognose fra Tine til og med 2020. Fra 2021 og fremover er prognoser fra oss. Vi forutsetter reduksjon med 100 000 liter i 2021 i forhold til 2018 og deretter uendret produksjon.

 Samlet gir disse forutsetningene følgende utvikling i produksjon av de ulike produktene:

Husdyrproduksjon (tonn)

For de videre beregningene er det laget to scenarier med ulike forutsetninger:

1. Fortsette de observerte utviklingen i forbruk av kraftfôr pr. produktenhet
2. Stabilisert forbruk av kraftfôr pr. produktenhet.

1.    Fortsatt utvikling i forbruk av kraftfôr pr. produsert enhet

Data for omsetning av kraftfôr og leveranser av melk viser økt forbruk av kraftfôr per kilo melk. Det er lagt til grunn at denne utviklingen fortsetter. Vi har lagt til grunn en trendmessig utvikling basert på observasjoner for perioden 2009–2018.

Kraftfôr melk

For storfekjøtt ser vi et skifte i forbruk av kraftfôr pr. kg kjøtt rundt 2012. Forbruket stiger da litt og flater deretter mer ut enn i perioden før. Vi har derfor lagt til grunn trend basert på data for perioden 2013-2018 for forbruket av kraftfôr til produksjon av storfekjøtt.

Kraftfôr storfekjøtt

Produksjonen av svinekjøtt skjer med stadig mindre forbruk av kraftfôr pr. kg. I beregningen er lagt til grunn tiårstrenden basert på perioden 2009-2018:

Kraftfôr svin

Også produksjonen av egg og fjørfekjøtt har skjedd med minkende forbruk av kraftfôr pr. kg produkt. Det er mulig vi observerer en noe mindre årlig reduksjon for fjørfekjøtt, noe som fanges opp av trenden.

Kraftfôr egg og fjørfekjøtt

Samlet gir dette følgende utvikling av forbruket av kraftfôr under forutsetning av først og fremst uendret utvikling i forbruk av kraftfôr pr. kg produkt:

Isolert gir reduksjonen i melkemengde et redusert behov for kraftfôr fra 2018 på 33 000 tonn, mens det økte forbruket av kraftfôr pr. kg melk øker behovet med 37 000 tonn. For storfekjøtt er produksjonen høy i 2018, men er av Nortura prognosert ned i 2020 – et nivå som vi har videreført framover.  Redusert bruk av kraftfôr pr.  kg kjøtt bidrar til en redusert etterspørsel på 5 600 tonn, mens nedgangen i kjøttproduksjon fra det høye nivået i 2018 gir en nedgang i denne perioden på 11 000 tonn.

For fjørfekjøtt bidrar økt produsert kvantum til at behovet for kraftfôr i perioden 2018-2025 øker med 79 000 tonn og for egg med 22 000 tonn. Redusert bruk av kraftfôr pr. produktenhet betyr mindre; en reduksjon i behovet på til sammen 7 000 tonn.

Rom for norsk fôrkorn

Omsetningen av kraftfôr gir grunnlag for å vurdere markedsbalansen for norsk fôrkorn. Avgjørende forutsetninger er andelen kornvarer i kraftfôret og forventet tilgang av norsk korn. I denne sammenhengen har vi ikke framskrevet tilgangen av norsk korn, men historiske tal vises i figurene under.

Utviklingen i karbohydratandel og behov for karbohydratråvarer

Det er lagt inn en karbohydratandel som registrert på 73,9 % i 2019, 72 % i 2020 og en reduksjon på 0,3 prosentpoeng pr. år de påfølgende årene.

Forbruk av karbohydratråvarer

Sammenstilt med registrert forbruk av norsk fôrkorn og kli, får vi følgende illustrasjon. Det er lagt inn et minimumsbehov for import på 200 000 tonn, vist ved den gule linjen, rom for norsk korn.

Karbohydratråvarer til kraftfôr og norsk fôrkorn (tonn)

Vi ser at enkelte, svært gode kornår, kan gi tilnærmet full dekning av behovet for norsk fôrkorn, gitt dagens krav til kraftfôr. Gitt forutsetningene over blir rommet for norsk fôrkorn noe redusert i den fremskrevne perioden 2020–2025, men fra et høyere nivå enn normalt i 2018 og 2019. Sammenlignet med et mer gjennomsnittlig år 2017 gir beregningene en svak økning i behovet for karbohydratråvarer og dermed noe økt rom for norsk fôrkorn.

2.    Stabilisert fôreffektivitet

I dette scenariet er forbruk av kraftfôr pr. produktenhet holdt konstant likt gjennomsnittet for årene 2016-2018 for hvert dyreslag. Andelen karbohydrat er satt konstant på 70 % fra 2021 ut fra antagelsen om at ytelsesutviklingen hos husdyrene er viktigste driveren for at karbohydrat erstattes av proteinråvarer. Produserte kvanta melk, egg og kjøtt er lik det første scenariet.

Dette gir følgende behov for kraftfôr og karbohydratråvarer:

Sammenstilt med registrert forbruk av norsk fôrkorn og kli, får vi følgende illustrasjon. Det er lagt inn et minimumsbehov for import på 200 000 tonn, vist ved den gule linjen, rom for norsk korn.

Karbohydratråvarer til kraftfôr og norsk fôrkorn (tonn)

Hovedbildet er ikke svært forskjellig fra trendalternativet, men det er noe ulik utvikling mellom fôr til ulike dyreslag.