Ikke et spesielt godt kornoppgjør

Per Christian Rålm i Stortinget

Årets jordbruksavtale ikke vil stoppe tilbakegangen i kornarealet. I tillegg vil avstanden mellom det markedet etterspør og det vi produserer øke.

Norske Felleskjøp fikk i dag muligheten til å komme med synspunkter på Jordbruksoppgjøret 2019 i en åpen høring i Stortinget.

Se høringen på Nett-TV. Uttalelsen er i sin helhet gjengitt nedenfor. 

I dag er det etterspørsel etter mer korn, både til fôr og mat. Våre beregninger viser at vi kunne ha økt kornarealet med mellom 500 – og 600 000 daa dersom vi klarte å produsere det markedet etterspør i dag. Da ville vi ha økt kornarealet fra dagens 2,8 millioner daa til 3,3 millioner daa. Det er med andre ord avgjørende at vi klarer å opprettholde, helst øke dagens kornareal. Dette ville gitt stor effekt på sjølforsyningsgraden, og på målsetningen til Stortinget om å øke matproduksjonen basert på norske ressurser. Dette betyr at kornområder i det vi kaller randsonen for kornproduksjonen er helt sentrale for å nå målene i vedtatt politikk.

 

Fjorårets tørke viste at kornproduksjon er blitt mer risikabelt på grunn av endringer i klima. Denne økte risikoen skjer med et stadig lavere inntektsgrunnlag. Med avlinger på 55% av et normalår, rammet tørkesommeren kornproduksjonen hardt. Av de 1,6 mrd. kronene som foreløpig er utbetalt i avlingsskadeerstatning, er litt over 300 mill. kr utbetalt til kornprodusenter. Tidligere beregninger har anslått at tapene i kornproduksjonen totalt utgjør om lag 1,3 millioner. Mange kornprodusenter har meldt om tap som langt overstiger 30%. Norske Felleskjøp vil på det grunnlaget minne om at avlingsskadeerstatningen er en viktig ordning, men at den langt fra kompenserer kornprodusentene i et katastrofeår. Norske Felleskjøp vil derfor understreke betydningen om at denne ordningen gjennomgås i 2020 jmf. Prop. 120 S (2018 -19).

 

Norske Felleskjøp vil trekke fram økningen til frakt av kraftfôr på 15 millioner kroner som et positivt tiltak. Dette vil kompensere for noe av kostnadsveksten i transport siden 2016. Dermed vil ikke kraftfôret bli enda mer kostbart for husdyrbøndene i distriktene. I en presset husdyrøkonomi støtter vi tiltak som ikke øker kraftfôrprisene. Likevel, det kompenseres ikke   for de økte kostnadene på frakt av korn fra bonde til mottaksanlegg og kornforbrukende industri. Dette vil svekke kornøkonomien ytterligere og gjelder særlig for kornprodusenter langt unna målprisanlegg.

 

Videre er Norske Felleskjøp positiv til at satsene for beredskapslager på såkorn er økt med 30 øre til 90 øre og at totalpotten er økt. Kostnadene ved å holde et beredskapslager har det ikke vært kompensert for siden ordningen ble etablert i 2012. Dette har svekket ordningen. Økt satsing har vært nødvendig for at det kan forsvares forretningsmessig å ta på seg et statlig ansvar om økt beredskap.

 

Norske Felleskjøp ser det som riktig å øke kornprisene med 12 øre per kg for fôrkorn og 14 øre per kg for matkorn. I denne sammenheng er det avgjørende at partene er enige om å benytte prisnedskrivning og matkorntilskudd slik at dette ikke svekker konkurransekraften til norsk matmel, og at prisen på kraftfôr ikke øker mer enn 2 øre per kg.

 

Iberegnet økningen i arealtilskuddene gir årets avtale en økning i kornpris på 15 øre per kg fôrkorn og 17 øre per kg matkorn. Våre estimater for kostnadsøkninger fra 2018 til 2019 er på totalt 14,4 øre 1). 15 øre vil i denne sammenheng knapt nok dekke økningen i kostnader. Norske Felleskjøp anbefalte å øke kornprisene 22 øre per kg korn dette året, 10 øre per kg på kornpris og 12 øre per kg på arealtilskudd. Videre har vi vist at det vil være nødvendig å øke prisene med 40 øre per kg korn for at kornøkonomien skal bli like god som for gjennomsnittet i jordbruket.

 

Vi ser at korn taper i konkurransen med gras. I dag er det ikke uvanlig med et dekningsbidrag per daa på 1150 kr for gras. For å konkurrere med dette er det nødvendig med kornavlinger opp mot 500 - 550 kg per daa, og det må oppnås priser som tilsvarer matkornkvalitet. I realiteten er det kun i de beste kornområdene i sone 1 en oppnår slike resultater.

 

I dag driver 83 % av kornprodusentene i Norge under 600 daa kornareal. Produsenter i randsonen, opplever økende fraktkostnader og har lavere avlinger enn produsenter i sone 1. Kornproduksjonen i disse områdene er imidlertid helt sentral for å kunne øke kornarealet i Norge. Norske Felleskjøp understreket derfor betydningen av en langt mer aktiv bruk av arealtilskudd sitt til årets jordbruksoppgjør, og at sone 3 fikk et vesentlig høyere beløp (75 kr per daa eller 23 øre per kg korn). Resultatet ble 15 kr per daa (eller 3 øre per kg korn). Vi mener dette nivået er for lavt til at kornprodusenter i randsonen skal opprettholde sin kornproduksjon og ikke legge om til gras.

 

Norske Felleskjøp frykter at årets avtale vil bidra til å videreføre en utvikling der det kun er de største, og mest effektive kornprodusentene i de beste områdene som er konkurransedyktige, mens mindre bruk i randsonene vil fortsette å se seg om etter alternativer til produksjon av korn. Vår vurdering er derfor at denne avtalen ikke vil stoppe tilbakegangen i kornarealet. Avstanden mellom det markedet etterspør og det vi produserer vil øke. Konklusjonen er derfor at dette ikke er et spesielt godt kornoppgjør.

 1)Faste og variable kostnader. Budsjettnemdas kostnadsestimat for 2019 ligger 3-4 øre lavere enn våre beregninger, men det forutsetter en prisnedgang på diesel i 2019 på 1, 9% sammenlignet med 2018. SSB sin kostnadsindeks for diesel viser at i første kvartal 2019 var prisen økt med 4 prosentpoeng sammenlignet med første kvartal 2018.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.