Matsikkerhet i et klimaperspektiv

Tørke i den fertile halvmåne: Menneskeskapte klimaendringer kan ha bidratt til å utløse krigen i Syria.

- Norge kan ikke utelukke knapphet på vesentlige importvarer i perioder, og vi bør planlegge mottiltak. Slik konkluderer Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i en ny rapport.

På bakgrunn av FNs klimapanels 5. hovedrapport har FFI gjort en vurdering av hvordan ulike klimaendringer kan gi utslag på den globale matproduksjon og hvilke konsekvenser det kan få for prisnivå, tilgjengelighet og politisk uro. I tillegg har FFI gått igjennom noe av forskningen på området og gjennomført en workshop med noen av landets fremste eksperter fra akademia, forvaltningen og sentrale næringer. Foredragsholdere under workshopen var:

  • Helge Drange, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret
  • Håvard Buhaug, PRIO og NTNU 
  • Lars Fredrik Stuve, Norske Felleskjøp
  • Andreas Slinning, Chr Holtermann ANS
  • Nils Vagstad, Norsk institutt for bioøkonomi
  • Jan Ivar Botnan, Forsvarets forskningsinstitutt

 

​Sammendraget fra rapporten

Beduinfamilie i Palmyra, Syria.

Avlingssvikten etter tørken i perioden 2007-10 førte til nedslaktning av sauebesetningen i Syria. Bildet viser en bediun-familie i nærheten av Palmyra i Syria før krigen. Foto: James Gordon, Los Angeles, lisensiert under Creative Commons.

Observasjoner viser at den globale gjennomsnittstemperaturen har steget markant siden midten av forrige århundre og at det er svært sannsynlig at menneskeskapte utslipp av klimagasser har vært den dominerende årsaken. Dette er hovedkonklusjonen i FNs klimapanels 5. hovedrapport, som også behandler utsiktene for matproduksjon i en verden med økende befolkning. Det må forventes mer ekstremvær, og klimaendringene vil slå ulikt ut i forskjellige deler av verden. Viktige jordbruksområder vil bli hyppigere rammet av tørke med påfølgende svikt i produksjon av råvarer som hvete, ris, mais og soyabønner. Spesielt vil hvete- og maisavlingene i tropiske strøk bli hardt rammet. I tempererte strøk kan imidlertid moderat temperaturstigning gi økt produksjon. Det betyr at den fattige del av verden vil være mest utsatt for avlingssvikt med påfølgende økonomiske, humanitære og politiske kriser som konsekvens.

Knapphet kan ikke utelukkes

Det internasjonale matmarkedet har tjent oss godt de seneste tiår, med rikelig tilbud og generelt fallende priser. Ved flere tilfeller av avlingssvikt de senere år har imidlertid prisene steget sterkt. For rike land som Norge er dette håndterbart så lenge markedet fungerer. Vi kan betale høye priser, men det har vist seg at mange land iverksetter tiltak for å sikre egen befolkning. Eksportforbud, subsidier, hamstring og spekulasjoner undergraver det frie markedet. Det betyr at heller ikke Norge kan utelukke knapphet på vesentlige importvarer i perioder.

Avhengige av import

Spesielt er vi avhengige av soya til fiskeoppdrett og til kraftfôr i landbruket. Kina importerer 60 % av det som omsettes på verdensmarkedet, som først og fremst forsynes fra USA og Brasil. Prognosene fra Klimapanelet viser at både USA og Brasil i dette århundret vil bli mer utsatt for tørke, som også vil ramme viktige områder for hveteproduksjon i Europa.

Må planlegge mottiltak

Effektive mottiltak er fortsatt mulige, men de krever planlegging. Varmere klima åpner for mer hjemlig produksjon og dermed mindre import. Kjøttproduksjon er dårlig ressursutnyttelse og belaster klimaet. Derfor må kostholdet bli mer plantebasert, også av hensyn til folkehelsen. Mer ekstremvær vil føre til større produksjonssvingninger som kan nødvendiggjøre oppbygging av beredskapslagre. Videre må man skaffe seg innsikt i de faktorer som kan få matvaremarkedet til å bryte sammen. Alt dette må sees i et klimaperspektiv; dagens landbruk gir store utslipp av klimagasser.

Britene har gjort det

Vi kan hente inspirasjon fra Storbritannia hvor man under UK´s Global Food Security Programme har analysert sannsynligheten for alvorlig avlingssvikt, hvordan matmarkedet vil reagere og hvilke konsekvenser det vil få for matforsyningen. En av de viktige konklusjonene er at alvorlig avlingssvikt vil opptre med større hyppighet enn tidligere. Dessuten er dette arbeidet uttrykk for en alvorlig bekymring for forsyningsutviklingen og erkjennelse av at tiltak må bygge på kunnskap og ikke bare på tro og følelser.

Fagmiljøer må vise et helhetsbilde til politikerne

Bedring av matsikkerheten i tråd med regjeringens politiske plattform kan bare oppnås gjennom en strukturert og kunnskapsbasert prosess som fanger opp konsekvensene av ulike tiltak og koblingen mellom dem. De nasjonale fagmiljøene har dyp kunnskap om viktige enkelttema, men det er ikke tradisjon for å sette sammen denne kunnskapen til et tilstrekkelig helhetsbilde som fanger opp matsikkerhet, klima- og bosettingseffekter, i tillegg til pris-, nærings- og sikkerhetspolitiske konsekvenser. Politiske beslutningstagere trenger imidlertid et slikt samlet grunnlag og ikke bare fragmenter de selv må sette sammen.

Les hele rapporten hos FFI «Matsikkerhet i et klimaperspektiv», pdf 22 sider

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.