Alt om korn i jordbrukets krav

Her er et utdrag fra landbrukets krav i jordbruksforhandlingene med vekt på korn og kraftfôr.

Jordbrukets forhandlingsutvalg la i dag fram sitt krav til ramme og fordeling i årets jordbruksforhandlinger. Jordbruksorganisasjonene forventer at regjeringa ser muligheten for økt verdiskaping i landbruket, og at de vil satse offensivt på norsk landbruk gjennom årets jordbruksoppgjør.

 

Matsikkerhet

Voksende befolkning og klimaendringer utgjør en trussel mot verdens matforsyning.

Norge har ansvar for å produsere mest mulig mat til egen befolkning fremfor å importere maten fra andre.

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg forventer at Regjeringa tar disse utfordringene på alvor, og bidrar til en bærekraftig matproduksjon i Norge. Dette innebærer at vi må produsere mer mat selv, og at jordbruksarealet i hele landet må holdes i drift skriver faglagene i sitt kravdokument.

 

Mer mat på norske ressurser

Et samlet Storting vil ”øke norsk matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning”. Ved Stortingets behandling av fjoråret jordbruksoppgjør viser Næringskomitéen videre til at ”reell økt selvforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser.” (Innst. 385 S – 2014–2015). Det krever at arealene brukes, uavhengig av størrelse og lokalisering.

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at årets jordbruksoppgjør styrker mulighetene for å drive landbruk i hele landet for å utnytte arealressursene effektivt.

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at årets jordbruksoppgjør bidrar til å gjøre landbruket bedre i stand til å ta del i det grønne skiftet og gir større økonomisk handlekraft til å ta klimasmarte valg.

 

Prioriteringer

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg har følgende prioriteringer i årets oppgjør:

  • Inntektsgapet til andre grupper må reduseres
  • Budsjettmidlene må økes og målrettes gjennom å styrke strukturen i areal- og husdyrtilskuddene. Det må etableres et driftsvansketilskudd
  • Kornøkonomien må styrkes
  • Landbruket må settes bedre i stand til både å redusere klimautslipp fra matproduksjonen, tilpasse matproduksjonen til en ny klimavirkelighet og øke karbonbinding
  • Markedsmulighetene må sikres og utnyttes

 

Stortingets mål om økt sjølforsyning

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg konstaterer at dagens Storting har løftet ambisjonene om økt matproduksjon ytterligere fra da Meld. St. 9 (2011-2012) ble behandlet av daværende Storting.

En samlet Næringskomité gjør også en viktig presisering i at: ”reell økt selvforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser». Dette må legges til grunn ved utformingen av landbrukspolitikken.

Jordbrukets forhandlingsutvalg vil understreke at reell økt sjølforsyning og matsikkerhet forutsetter at mest mulig av norsk matproduksjon er basert på norske areal- og fôrressurser. Hele landet må utnyttes, med en geografisk produksjonsfordeling som maksimerer totalproduksjonen. Nye fôrråvarer må utvikles og tas i bruk.

 

I Norge har vi en sjølforsyningsgrad på om lag 50 prosent. Den er 42 prosent når importerte forråvarer ikke er medregnet. Dette gjør oss sårbare for framtidige endringer i den globale matvaresituasjonen.

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg legger følgende til grunn i kravet:

  • Stortingets mål om at matproduksjonen skal øke
  • Merknaden fra en samlet Næringskomité om at matproduksjonen skal øke med grunnlag i norske ressurser

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg konstaterer at en samlet Næringskomité gir avtalepartene en klar bestilling om å ha et differensiert virkemiddelsystem målrettet mot bruksstruktur og geografi. Jordbrukets forhandlingsutvalg vil ha sterkere differensiering i virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer et klimavennlig og bærekraftig landbruk.

 

Korn og kraftfôr

 

Det heter videre i dokumentet at den vedvarende trenden med nedgang i kornarealet forklares av dårlig økonomi i kornproduksjonen.

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener landbrukspolitiske virkemidler må utformes slik at areal holdes i drift, og at husdyrproduksjonen stimuleres til å utnytte norske fôrressurser. Korn må prioriteres på arealer der det er naturgitte forutsetninger for det.

 

Bruken av norske arealressurser

Budsjettnemnda for jordbruket forventer en videre nedgang i norsk jordbruksareal og en ytterligere økning i kraftfôrforbruket. Bonden må finne bedre lønnsomhet i å bruke tilgjengelige arealressurser.

30 prosent av grasteigene og 10 prosent av kornteigene er på arealer under 10 dekar. Virkemidlene må målrettes mot å ta vare på disse arealene i matproduksjonen.

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg vil prioritere tiltak som sikrer mulighet for å øke norsk matproduksjon basert på norske fôrressurser på en klimasmart og bærekraftig måte. Den geografiske produksjonsfordelingen i norsk jordbruk er avgjørende for sjølforsyningen. For å opprettholde produksjonsfordelingen, må det både være lønnsomt å produsere korn i kornområdene, og grovfôrbasert husdyrhold i andre områder av landet.

  • Virkemidler som bidrar til å opprettholde en variert bruksstruktur over hele landet må prioriteres
  • Det må sikres økonomisk handlekraft til å ta bærekraftige og klimariktige valg hvor driften er tilpasset ressursgrunnlaget
  • Det må stimuleres til økt norsk korn- og storfekjøttproduksjon
  • Det må stimuleres til økt bruk av grovfôr og beite

 

Jordbrukets krav – ramme

Jordbrukets forhandlingsutvalg krever:

  • Inndekning av kostnadsveksten fra 2016 til 2017. Dette gjelder:
    • driftskostnader
    • kapitalslit og leasing
    • rente på lånt kapital
    • Kronemessig samme inntektsvekst som andre grupper i samfunnet.
    • En moderat heving av inntektsnivået for å redusere inntektsforskjellen til andre grupper og stimulere til rekruttering.

Kravet har ei ramme på 860 mill. kroner – av dette 577 mill. i form av nye budsjettmidler:

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener en styrking av kornøkonomien primært må skje gjennom økt kornpris for å stimulere til økt volum, og dermed økt mat- og fôrkornproduksjon. Forhandlingsutvalget foreslår en styrking av kornprisen.

Mathvete økes med 10 øre/kg, matrug økes med 2 øre, fôrkorn og oljevekster økes med 9 øre/kg.

Krav om økte målpriser for korn foreslås økt slik

Målprisene for korn:

Mathvete          10 øre

Matrug               2 øre

Bygg                   9 øre

Havre                 9 øre

Oljefrø               9 øre

Prisnedskrivingen av korn til industrien foreslås å øke med 5,7 øre. Det foreslås å øke referanseprisen for import av protein med 5 øre utover dagens beregningsmodell. Summen av dette forventes å øke kraftfôrprisen med 4, 5 øre. Denne prisøkningen forutsettes tatt ut i form av økte kjøtt-, egg- og melkepriser.

Jordbrukets forhandlingsutvalg krever en sterkere strukturprofil i virkemidlene. Areal- og kulturlandskapstillegget endres. Følgende endringer er foreslått for kornsektoren:

  • Splitte opp arealtilskuddet for korn i to intervaller, med en høyere sats for areal under 400 dekar.
  • Omprioritere 90 mill. kroner fra kulturlandskapstilskuddet ved en satsreduksjon på 10

 

Arealtilskudd korn

Arealtilskuddet vurderes som sentralt for å opprettholde produksjonen på små og tidkrevende arealer. For å styrke inntektsmulighetene for mindre og mellomstore bruk foreslår Jordbrukets forhandlingsutvalg å differensiere arealtilskuddet. Det settes en høy sats for 0-400 dekar, og en lavere sats for areal over 400 dekar.

Arealtilskuddet skal utjevne inntektsforskjeller som følge av ulikt avlingsnivå. Arealtilskuddet økes med 47,6 mill. kroner.

Matkorntilskudd

I jordbruksavtalen i 2013 ble matkorntilskuddet endret til kun å bli utbetalt til norsk korn. Aktørene i næringa er tilfreds med omlegginga som sikrer verdikjeden for norsk matkornproduksjon. Likevel har RÅK-importen av kornvarer økt fra 2014 til 2015.

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår å beholde matkorntilskuddet uendret. I tillegg får matkornet ordinært prisnedskrivingstilskudd.

 

Økologisk korn

Videreføre prisnedskrivingstilskuddet for økologiske korn, og forventer at markedsaktørene opprettholder prisdifferansen mellom konvensjonelt og økologisk korn

 

 

Styrke økonomien til mindre og mellomstore bruk

 

Behov for differensiering i virkemidlene

Jordbrukets forhandlingsutvalg understreker at virkemidler som styrker inntektene til mindre og mellomstore bruk er svært viktige for å nå overordnede landbrukspolitiske mål om økt matproduksjon på norske ressurser og et landbruk over hele landet. En forsterking av disse virkemidlene er en av hovedsakene for Jordbrukets forhandlingsutvalg i dette oppgjøret.

 

For å snu de negative trendene mener Jordbrukets forhandlingsutvalg at den strukturelle innretningen på tilskuddsordningene må forsterkes. De foreslår derfor å:

  • Splitte opp arealtilskuddet for korn i to intervaller, med en høyere sats for areal under 400 dekar.

 

Innføre driftsvansketilskudd

Mange har små skifter som i tillegg har en utforming som er lite rasjonelle å drive med dagens maskinteknologi. I kornproduksjonen er eksempelvis 10 prosent av skiftene på 10 daa eller mindre.

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at det fra 2018 innføres et driftsvansketilskudd med en ramme på 100 mill. kroner. NIBIO i samarbeid med

Landbruksdirektoratet gis i oppdrag å utforme et tilskuddssystem som differensierer etter driftsvansker knyttet til areal. Partene er representert i en referansegruppe.

Systemet skal ta i bruk siste teknologi, hvor bl.a komponentene utforming og helning ligger til grunn for utforming av en driftsvanskeindeks. Satser skal utformes innenfor bevilgningsramma. Utredningen finansieres over post 1150.01 ”Driftskostnader, utredninger og evalueringer”.

 

 

Klimasmart matproduksjon og fornybare løsninger

Jordbrukets forhandlingsutvalg understreker at jordbruket må ta sin del av reduksjonen, men at matproduksjon ikke kan skje uten utslipp av klimagasser. Jord og skogbruk har imidlertid et stort potensiale for økt karbonbinding i biomasse.

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg slutter seg til konklusjonene fra arbeidsgrupperapporten. («Landbruk og klima»)

For å utløse potensialet for utslippsreduksjoner og styrke arbeidet med klimatilpasning, foreslår forhandlingsutvalget videre satsing og styrking innenfor etablerte programmer og ordninger med klimaeffekt. Ikke minst er det viktig å videreutvikle arbeidet med klimarådgivning. For å målrette klimaarbeidet i landbruket, er det behov for å etablere en samarbeidsplattform for datainnhenting og beregningsverktøy.

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg prioriterer følgende tiltak i det videre klimaarbeidet:

  • Klimarådgivning på gården. Prosjektet må fortsette arbeidet sitt med å utvikle et gjennomarbeidet rådgivningstilbud tilpasset den enkelte gård.
    • Klimasamarbeid, beregningsverktøy og datainnsamling. Etablere et langsiktig samarbeid mellom næringa, myndighetene og fagmiljøer, med formål om å utvikle et omforent beregningsverktøy for klimagassregnskap fra jordbruket, få en målrettet klimarådgivning og rapportering.
    • Investeringsfond til klimatiltak på gårdsnivå
    • Styrking og videreføring av eksisterende program og ordninger som kan bidra til å utløse klimatiltak og tilpasningstiltak i næringa.
      • Styrket stimuli til drenering
      • Økt fokus på håndtering av overflatevann
      • Stimulere til investeringer i miljøvennlig lagring og spredning av husdyrgjødsel
        • FoU for klimasmart landbruk. Det trengs ny kunnskap og utvikling av teknologi, driftsmetoder, arter og sorter som gjør næringa i stand til å redusere klimautslipp, tilpasse næringa til klimaendringer, øke karbonopptaket og utvikle fornybar energi.
        • Miljøvirkemidlene er sentrale for å kunne gjøre bonden i stand til å ta miljøvennlige valg. Tiltak for å styrke vannmiljø er prioritert, men flere av disse vil også ha effekt på klima.

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg vil videreutvikle og forsterke arbeidet med klimarådgivning på gårdsnivå, og foreslår at det over klima- og miljøprogrammet settes av 6 millioner kroner til dette arbeidet i 2017.

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til regjeringserklæringen, og ber om at det etableres et investeringsfond med skattefordel for klimatiltak.

 

Styrket stimuli til drenering

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener drenering av jord er et godt tiltak for å redusere klimaavtrykk, hindre avrenning og øke arealproduktiviteten.

Forhandlingsutvalget foreslår at:

  • Det etableres et femårig program for økt drenering
  • Støttesatsen for drenering dobles til kroner 2000 per daa og at satser pr løpemeter settes til 30 kr.
  • Det foreslås en ytterligere økning på 1000 kr pr daa til arealer hvor det må benyttes graver.
  • Dobling av satsene og økningen til arealer hvor graver må benyttes skjer innenfor dagens bevilgning. Det avsettes 80 millioner til drenering for 2017.
  • For å sikre uavbrutt framdrift gjelder økt støttesats fra 1.juli 2016

 

Økt fokus på håndtering av overflatevann

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at håndtering av overflatevann og økt dimensjonering av hydrotekniske anlegg må gis større prioritet i SMIL-midlene, innenfor en totalramme på 173 millioner kroner.

 

Klima- og miljøprogrammet

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener det er avgjørende at arbeidet med klimarådgivning på gårdsnivå fortsetter, og at det bør finansieres over klima- og miljøprogrammet. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at det settes av 6 millioner kroner til dette arbeidet i 2017.

 

 

Tilskuddsordninger

 

Frakttilskudd kraftfôr

For å kompensere for økt transportutgifter og legge til rette for reduserte kostnader i distriktsjordbruket forslår Jordbrukets forhandlingsutvalg å tilføre 2,5 mill. kroner til stedsfrakttilskudd av kraftfôr.

 

Planteavl

Jordbrukets forhandlingsutvalg forventer at forskrift om tilskudd til frøavl m.m fastsettes og at nye satser blir gjeldende for 2016. Tilskudd til frøavl foreslås for 2017 bevilget i tråd med forbruksprognosen til Landbruksdirektoratet på 10 millioner kroner.

 

Beredskapslager såkorn

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at det gis bevilgning til beredskapslager av såkorn i tråd med prognosen for 2017 på 3,72 millioner kroner.

 

Graminor

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår å styrke bevilgningen til Graminor med 1 mill. kroner i 2017, og at øremerkingen til toradsbygg videreføres.

Kalender

9.00-16.00 31. januar 2019

Oslo Kongressenter

Siste nytt

Norske Felleskjøp endrer basisprisane for bygg, matkveite og oljefrø med verknad frå oktober.

Norske Felleskjøp har justert ned prognosen for korn, protein og oljevekstar med 14 000 tonn og prognosert tilgangen på halm til husdyrfôr.

Det kan bli nødvendig å endre priskurvene for korn pga endret leveringsmønster. 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.