Kornøkonomien må styrkes for å opprettholde arbeidsdelingen i norsk landbruk

Det er etterspørsel i markedet og arealgrunnlag for å øke produksjonen av norsk mathvete, fôrhvete og havre. Men kornøkonomien er for dårlig, og risikoen er for høy. Norske Felleskjøp mener at kornøkonomien må styrkes tilsvarende 22 øre pr kg korn for å opprettholde arbeidsdelingen i norsk landbruk. Prisnedskrivingstilskudd på korn må benyttes for å skjerme husdyrprodusentene mot økte kraftfôrpriser.

Som markedsregulator i kornsektoren har Norske Felleskjøp gitt sine råd til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag foran årets jordbruksforhandlinger.

Økt norsk matproduksjon på norske ressurser. Dette hovedmålet i jordbrukspolitikken er slått fast i Stortinget og bekreftet i den nye regjeringsplattformen. Innrettingen av virkemidler over jordbruksavtalen har stor betydning for utviklingen av landbruket. Behovet for å sikre den geografiske produksjonsfordelingen, samtidig som strukturen i jordbruket tilpasses ressursgrunnlaget i alle deler av landet er viktig.

Kornarealet er tilbake på nivå med 1972/73 (graf)

Korndyrkinga går ned

Markedet for husdyrprodukter er stort sett mettet. Det er plass for mer korn, men kornøkonomien er for dårlig og risikoen er for høy. I kornområdene går derfor antall kornprodusenter ned med over 600 produsenter pr. år. Kornarealet viser også en betydelig nedgang. Bare i 2018 gikk kornarealet tilbake med 68 000 daa.  Det er en svak økning i antall daa pr. bruk slik at et gjennomsnittlig kornbruk i dag er på 271 daa sammenlignet med 216 daa i 2008. 

Rekanalisering truer produksjonsfordelingen (graf)

 

Graset øker i kornområdene

Siden 2005 har vi sett en betydelig rekanalisering der grasarealene i Nord Norge og på Vestlandet går ned, samtidig som gras øker i kornområdene på Østlandet. Norske Felleskjøp viser i sitt innspill at det bare er kornprodusenter med de høyeste avlingene av hvete som kan konkurrere i lønnsomhet med produksjon av gras - enten for salg eller til produksjon av fôr til egen ammeku. Det er også betydelige arealer som går ut av drift. Denne utviklingen kan forklares med lav lønnsomhet i kornproduksjonen og større risiko som følge av store skiftninger i været både gjennom vekstsesongen og fra år til år.

Vederlag til arbeid og egenkapital, kroner pr årsverk (graf)

 

Kornøkonomien må bedres

Norske Felleskjøp spår at nedgangen i kornareal vil fortsette på grunn av de senere årenes jordbruksoppgjør. Avstanden i vederlag til arbeid og kapital til andre produksjoner i landbruket øker. Dette fører til at kornprodusentene opplever et betydelig etterslep sammenlignet med gjennomsnittet i jordbruket. I denne sammenheng vil NFK minne om at nær 90% av alle kornprodusenter driver mindre enn 500 daa og oppnår relativt lave vederlag til arbeid og egenkapital.
 

Utkantområdene for korn er mest utsatt

Hardest rammes kornproduksjonen i randsoneområdene. Disse kornprodusentene har dårligere vekstvilkår. I tillegg har de hatt en betydelig økning i fraktkostnadene etter at innfraktstilskuddsordningen (sonefrakttilskuddet) ble avviklet i 2012. De økte fraktkostnadene er i stor grad veltet over på kornbonden og reduserer lønnsomheten til produsenter i randsonene ytterligere. Svak lønnsomhet sammenlignet med grasproduksjon i disse områdene tilsier at noe må gjøres. Norske Felleskjøp vil i denne sammenheng foreslå at en i årets jordbruksoppgjør ytterligere styrker og differensierer arealtilskuddene for å kompensere for denne utviklingen. Det er viktig for å hindre at ytterligere arealer går ut av kornproduksjonen.

 

Prioriter kornet i 2019 og 2020

Norske Felleskjøp har følgende hovedprioriteringer i årets jordbruksoppgjør: Inntektsgrunnlaget for kornprodusentene må styrkes slik at avstanden til gjennomsnittet i jordbruket kan tettes over de neste to årene. Dette innebærer at kornøkonomien må styrkes med 22 øre pr. kg korn i jordbruksoppgjøret for 2019. I tillegg forutsettes det at det kompenseres for økningen i faste kostnader. Frakttilskuddene må også økes.

 

NFK anbefaler at dette gjøres på følgende måte: 10 øre pr. kg. korn tas ut gjennom økte kornpriser. og 12 øre pr. kg korn tas ut gjennom økte arealtilskudd.  Det forutsettes at den kornprisøkningen som ikke kan dekkes inn gjennom økte målpriser på melk, kjøtt og egg blir kompensert med økt prisnedskriving på korn.

 

Større variasjoner i avlinger gir økt risiko

Robust klimaarbeid

Næringen står ovenfor klimakrav som vil ligge til grunn for Regjeringens klimaarbeid. Samtidig innebærer klimaendringene en økt risiko for avlingssvikt. NFK vil understreke at et robust klimaarbeid i jordbruket innebærer forebygging slik at produksjonen opprettholdes og blir mer klimaeffektiv.  Klimasmart landbruk og rådgivning kombinert med sortsutvikling samt en satsing på drenering minimum på dagens nivå er av stor betydning i dette arbeidet.  

Norske Felleskjøp vil peke på betydningen av å styrke avlingsskadeerstatningsordningen. I et marked der kornprisen ligger fast, og fastsettes i jordbruksavtalen, er det vesentlig at risiko tas ut gjennom gode offentlige ordninger. Det bør være grunnlag for at erstatninger ved klimabetinget skade utmåles på grunnlag av vedtatte priser i skadeåret og historisk dokumentert avling og oppnådd pris for de foregående årene.

Kalender

9.00-20.00 25. april 2019

Bjørvika konferansesenter, Oslo

12.30-17.00 25. april 2019

Bjørvika konferansesenter, Oslo

Siste nytt

Eli Reistad (52) er ansatt som ny administrerende direktør i Norske Felleskjøp. Hun tiltrer stillingen senest 1. august 2019.

Det meldes nå om overvintringsskader i høsthveten. Norske Felleskjøp oppfordrer bønder som kan satse på matkvalitet om å så vårhvete.

Det er etterspørsel i markedet og arealgrunnlag for å øke produksjonen av norsk mathvete, fôrhvete og havre. Men kornøkonomien er for dårlig, og risikoen er for høy. Norske Felleskjøp mener at kornøkonomien må styrkes tilsvarende 22 øre pr kg korn for å opprettholde arbeidsdelingen i norsk landbruk. Prisnedskrivingstilskudd på korn må benyttes for å skjerme husdyrprodusentene mot økte kraftfôrpriser.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.