Hvete er nøkkelen til mer norsk i kraftfôret

Lars Fredrik Stuve og Anne Jødahl Skuterud på Kornkonferansen

Dyrker vi mer hvete kan vi øke norskandelen i kraftfôret. Hvis kvaliteten er god nok, er det rom for rundt 100 000 tonn mer fôrhvete og også 100 000 tonn mer mathvete enn vi produserer i dag. Det tilsvarer en samlet økning i hvetearealet på 300 000-400 000 dekar.

Det går fram av en utredning om rommet for norsk korn fra en arbeidsgruppe nedsatt av markedsregulator Norske Felleskjøp.

– Stortingsflertallet og også Solberg II-regjeringen har uttrykt at økt norsk matproduksjon skal skje med grunnlag i norske ressurser. Da er det opp til oss å fylle det målet. Verdien av politisk legitimitet er så stor for norsk jordbruk, at vi må løse denne oppgaven så godt vi kan. Og da må vi produsere det markedet trenger. Kraftfôrbransjen etterspør en mye større og stabil tilgang av fôrhvete. Det er en utfordring adressert til norske kornprodusenter, sier adm. direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp til Samvirke. Han presenterte rapporten på Kornkonferansen 2018.

Det er også andre grep som kan bidra til å øke andelen av norske råvarer i kraftfôret.

– Vi er i taket når det gjelder havre, selv etter at vi i flere år har holdt tilbake prisen på havre. Siden markedet er mettet bør vi redusere havredyrkinga, selv om det er en god art som vekstskifte i ensidig kornproduksjon. I stedet bør vi øke fokuset på dyrking av erter, rybs og raps, som vil være positivt både i vekstskifte og ut fra at vi trenger proteinvekster, sier Stuve.

Kornoverskudd?

De fire siste årene har vært gode kornår og den totale norske kornavlinga har vært på høyde med de beste årene på 1990-tallet til tross for at kornarealet nå er rundt 800 000 dekar mindre. Samtidig stiller økt effektivitet og høyere ytelse i husdyrproduksjonene skjerpede krav til innholdet i kraftfôret og dermed råvarene som brukes. Dette snevrer inn rommet for norsk korn i kraftfôret. Mye kan løses dersom vi produserer de arter, sorter og kvaliteter som industrien trenger, men i gode kornår kan vi fort oppleve et reelt overskudd av fôrkorn.

Samtidig er det behov for å importere råvarer som vi ikke kan produsere i Norge til både kraftfôr og matmel, for å kunne tilfredsstille kravene til sluttproduktene i fjøs og brødhyller. Dette innebærer at det selv i sesonger med overskudd av norsk korn, vil være import av kornråvarer.

Dette er bakgrunnen for at Norske Felleskjøp, som i kraft av rollen som markedsregulator har som oppgave å anbefale importkvoter til myndighetene, i fjor satte ned en arbeidsgruppe for å gå gjennom situasjonen. I praksis er det to arbeidsgrupper med medlemmer fra Norske Felleskjøp, Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Fôrutvikling, Norgesmøllene og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, som har vurdert balansen og importbehovet i henholdsvis kraftfôr- og matmelmarkedet. Rapporten er også forelagt Bransjeforum, som i følge Stuve var fornøyd med arbeidet og tok rapporten til etterretning.

Importbehovet

Utredningen viser at kraftfôrindustrien trenger å importere minst 185 000 tonn karbohydratråvarer som vi ikke kan dyrke i Norge og minst 50 000 tonn fiber i form av kli. For å ha en sikkerhetsmargin i forhold til kvalitetsutfordringer og ernæringsbehov, anbefaler rapporten importkvoter på 235 000 tonn karbohydratråvarer og 70 000 tonn kli. Styret i Norske Felleskjøp har imidlertid vedtatt å legge de minste kvoteanslagene til grunn for sine anbefalinger.

– Utredningen er gjort med utgangspunkt i at dyras ytelse holder seg på dagens nivå. Kommer det nye ekstreme ytelseskrav framover, vil vi fort få en diskusjon om hva som er viktigst. Skal vi bruke norske arealer og bruke opp norsk fôr, eller skal vi øke ytelsen uavhengig av hvor fôret kommer fra, påpeker Stuve.

Fôrhvete sikrer norsk kornproduksjon

I tillegg ønsker industrien minimum 200 000 tonn, og aller helst 250 000 tonn fôrhvete. De siste årene har vi i gjennomsnitt produsert 150 000 tonn fôrhvete i Norge, så det er rom for ytterligere 100 000 tonn norsk fôrhvete hvis kvaliteten er god nok. Dersom industrien ikke får nok norsk fôrhvete, må differansen dekkes ved import av hvete eller andre råvarer i tillegg til «minstekvoten» på 185 000 tonn med andre karbohydratråvarer.

– Hvis vi klarer å produsere 200 000 tonn norsk fôrhvete og dermed begrense importen av karbohydrater til 185 000 tonn, vil vi kunne dekke 87 prosent av behovet for karbohydrater i kraftfôret med norsk råvare, forklarer Stuve.

– Vi vil derfor sterkt anmode kornprodusenter som har mulighet til det, å ta signalene fra råvarekjøperne på alvor. Skal vi sikre å opprettholde den norske kornproduksjonen, må vi etter mitt skjønn dyrke mer fôrhvete på de arealene som er egnet til det. Norske Felleskjøp skal som markedsregulator legge til rette for det med de virkemidlene vi har, men på fôrhvete har vi ingen egen målpris. I første omgang er det derfor opp til kornhandlerne å se på mulighetene for hvordan de kan prise fôrhvetekvaliteter slik at det blir minst like attraktivt å produsere fôrhvete som bygg. Vi trenger noen produsenter som satser på fôrhvete, uten at det er en effekt av et mål om å få mathvete, sier Stuve, som mener det vil ha uønskede konsekvenser hvis vi ikke klarer det.

– Utfordringen er at hvis vi ikke klarer denne dugnaden, blir vi nødt til å importere for å dekke industriens behov. Da vil det ikke være enkelt å komme med store mengder havre og bygg som markedet ikke vil ha. Da havner vi raskt i en situasjon, kanskje en sirkel over flere år, der vi må overlagre. Og den kostnaden får kornprodusentene, sier Stuve.

– Hvilke virkemidler har dere som markedsregulator?

– Vi innstiller på målpris og kan påvirke prisforholdet mellom mathvete og bygg, havre og rug. De siste årene har vi holdt tilbake på prisen på rug og havre, og i fjor anbefalte vi høyere pris på mathvete enn bygg og havre. Det fikk vi også gjennomslag for. Men når det gjelder prising av fôrhvete og ulike kvaliteter, er det opp til aktørene i markedet, sier Stuve.

Matkorn

Arbeidsgruppen har ikke tatt stilling til hvor mye import det trengs av matkorn. Dette er helt avhengig av kvaliteten på norsk hvete som kan variere mye fra år til år. Men generelt er det rom for mer norsk vare. Med riktige kvaliteter, kunne det i gjennomsnitt de ti siste årene vært plass til 100 000 tonn mer mathvete hvert år.

– Generelt ønsker matmelindustrien bedre hvetekvalitet. Vi har imidlertid en relativt god fordeling mellom de klasser og kvaliteter som vi dyrker ut fra det industrien vil ha. Vi har derfor ingen planer om å gjøre endringer i dagens prinsipper for prising av matkorn, og det er heller ingen anbefalinger om dette i rapporten, sier Lars Fredrik Stuve.

Kalender

9.30-15.30 14. januar 2019

Norske Felleskjøp, Schweigaards gate 34E, Oslo

9.00-16.00 31. januar 2019

Oslo Kongressenter

Siste nytt

Norske Felleskjøp har vedteke ny prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2018/2019.

Beredskapslagring av såkorn og matkorn kombinert med styrking av økonomien i kornproduksjonen er tiltak som Norske Felleskjøp anbefalte i høringen til Statsbudsjettet 2019.

- Årets avlingssvikt vil antageligvis redusere Norges sjølforsyningsgrad ned mot 30 – 35 prosent. Beredskapen på matkorn og såkorn bør styrkes. Det meldte Norske Felleskjøp i høringen om endringer i statsbudsjettet 2018 i forbindelse med tørken.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.