Grovt brød - godt for både kropp og planet

Lars Fredrik Stuve

Korn og brød gir tre ting på en gang: økt matvareberedskap – bedre helse og mindre klimaavtrykk

​Nordmenn er et brødfolk. Hvert år setter vi til livs om lag 40 kg med brød, og over 60 % av dette brødet er grovt. Trenden med mer grovhet i brødet er økende. Ikke bare er grovt brød sunt, men korn og brød er også noen av de mest klimagunstige matproduktene vi kan produsere og bidrar samtidig mest til nivået på selvforsyningen vår.

Matvaresikkerhet og beredskap blir bedre med grovt brød

Det forutsetter imidlertid at vi tar vare på og nytter den jorda som egner seg til korndyrking. Bønder som kan dyrke korn, tørke og lagre det, og møllere og bakere som har kunnskap om hvordan man kan bruke det norske kornet er viktig for for vår daglige matforsyning og sikkerhet. En kvadratmeter jord er nok til å dyrke korn til ett brød. Bare 3 prosent av Norges totale areal er dyrka mark, og bare en tredel av den dyrka og dyrkbare jorda i Norge er egnet til matkornproduksjon på grunn av de begrensninger som klima, topografi og jordkvalitet setter.

Til tross for utfordrende forutsetinger er vi gode på å produsere markorn i Norge. Utviklingen av nye sorter og dyktige bønder som tilpasser dyrkingen etter værforholdene har gjort at vi har gått fra å produsere ca. 5 % av eget matkorn på midten av 70-tallet til opp mot 75-80 % når værgudene spiller på lag med bonden. Hvete har vært og er det dominerende matkornet, mens etterspørselen etter bygg og særlig havre er økende.

Korn utgjør den største kilden til kalorier og proteiner i det globale kostholdet. Ifølge FAO stod korn i 2009 for hele 46 % av den totale energitilførselen til menneskene i verden. Korn er med andre ord den viktigste ernæringskilden, i rike så vel som i fattige land.

Helsen blir bedre med grovt brød

Helseministeren er opptatt av mat og folkehelse. Saltet har fått gjennomgå tidligere, og nå skal feit mat og særlig matvarer som inneholder metta fettsyrer reduseres som andel av det daglige kostholdet. Men myndighetene er samtidig tydelige i sine kostholdsråd om at inntaket av grovt brød bør øke.

Sunnheten til grovt brød er udiskutabel. Høyt innhold av fiber er gunstig for mage og tarm. Grovt brød bakt med bygg og havre inneholder også betaglukaner og vannløselige fibre som virker positivt på kolesterolnivået i blodet. Grovt brød fordøyes saktere enn fint, og man unngår dermed en rask økning i blodsukker, som kan være uheldig. Det er ikke overraskende at myndighetene anbefaler økt inntak av grovt brød, til forskjell fra enkelte mer utsekulerte kostholdsrådgivere som framstiller brød som rene synden.

Samvittigheten blir bedre med grovt brød

Et høyt inntak av grovt brød er ikke bra bare for folkehelsa, men er i tillegg et svært positivt bidrag for å redusere klimagassutslippene knyttet til produksjon av mat. Livsløpsanalyser viser at et ferdig brød har ca. 300 ganger lavere utslipp av klimagasser sammenliknet med en del andre matvarer. Livsløpsanalysene måler hvor mye energi maten inneholder i forhold til hvor mange CO2-ekvivalenter som slippes ut i forbindelse med produksjonen av den samme maten. Forklaringen på hvorfor korn og brød har så lave utslipp er enkel. Ved produksjon av korn med høye avlinger pr dekar gir dette store mengder matenergi pr dekar, også i forhold til bruk av innsatsfaktorer.

Foruten at korn og grove brød er bra for folkehelse og klima er også korn og ris verdens viktigste matråvarer og det viktigste bidraget til alle lands matberedskap og selvforsyning. Kornet har den unike egenskapen at det både er direkte menneskeføde og en forutsetning for en meget stor andel av verdens kjøttproduksjon. Det er nivået på kornproduksjonen som avgjør om selvforsyningsgraden er høy eller lav.

Derfor – spis grovt norsk brød med god samvittighet – og ikke glem at til god mat hører godt drikke. Uten korn blir det dårlig med øl.

Landbruksbloggen er et samarbeid mellom Norsk Landbrukssamvirke og Nationen. Les flere blogginnlegg

Kalender

9.00-16.00 31. januar 2019

Oslo Kongressenter

Siste nytt

Norske Felleskjøp endrer basisprisane for bygg, matkveite og oljefrø med verknad frå oktober.

Norske Felleskjøp har justert ned prognosen for korn, protein og oljevekstar med 14 000 tonn og prognosert tilgangen på halm til husdyrfôr.

Det kan bli nødvendig å endre priskurvene for korn pga endret leveringsmønster. 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.