Temaseminar om bærekraftig matproduksjon: Arealbruken går i feil retning

Per Christian Rålm på Temaseminar

ADVARSEL OM AREALBRUK: - Økt grasproduksjon på Østlandet til ammeku og hest går utover kornproduksjonen og en bærekraftig økning i norsk matproduksjon, sier fagsjef næringspolitikk Per Christian Rålm i Norske Felleskjøp.

- Vi har hatt en riktig arealbruk og arbeidsdeling mellom produksjonene, men kornarealene har minket kraftig siden 1991. Vi må snu denne utviklingen for å øke matproduksjonen på en bærekraftig måte, sier Per Christian Rålm i Norske Felleskjøp.

I forbindelse med Norske Felleskjøp sitt årsmøte ble det torsdag 25.05 gjennomført et temaseminar. Temaet var å belyse hvordan norsk landbruk på en mest mulig bærekraftig måte kan bidra til å fø verden. Er det riktig å redusere kjøttforbruket? Hvordan kan vi best benytte arealressursene i Norge

Stort oppmøte med EAT som bakteppe

Over 60 oppmøtte fikk oppleve engasjerte foredragsholdere og en paneldebatt med god temperatur. Flere fulgte også direktesendingen via fk.no, som også har opptak av foredragene. Utgangspunktet for temaseminaret var blant annet EAT rapporten «Food in the Anthropocene» sine anbefalinger om dramatiske endringer i kostholdet. Rapporten kan sees på som en del av en større trend, der stadig flere tar til orde for at redusert kjøttforbruk og endringer i kostholdet er nødvendig for at verdens matvaresystem skal bli mer bærekraftig og klimavennlig.

Det moderne landbruket er en suksesshistorie

Nils Vagstad i Nibio

Nils Vagstad i Nibio

- Verdens matproduksjon og verdens matforbruk er ikke et system, men mange nasjonale og regionale system, sier Nils Vagstad, direktør for NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi. – Til tross for noen utfordringer er det moderne landbruket først og fremst er en suksesshistorie. Det har sikret at en økning i verdens befolkning siden 60-tallet på 7 milliarder har kunnet skje uten at det er blitt flere mennesker som sliter med underernæring. Men feilernæring er et økende problem som følge av blant annet urbanisering. Problemet er ikke at vi ikke kan produsere nok mat, men å løse utfordringer i produksjon, logistikk og distribusjon, sier Vagstad. Han pekte på at det er et betydelig matsvinn på verdensbasis. I utviklingsland tapes det mye avlinger pga dårlig plantevern, og det skjer mye matsvinn i produksjonen. I industriland er matsvinnet størst på forbrukerleddet.

Vagstad trakk videre fram asiatiske land som eksempler på land som har klart å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten, mens det er størst utfordringer i Afrika, sør for Sahara. Mye av forklaringen på disse forskjellene har med teknologi og agronomi å gjøre. Vagstad pekte også på at matproduksjonen fremover vil variere mye, det vil være større fluktuasjoner på verdensbasis og sannsynligheten for svikt i handelen med mat øker. Hvert land bør derfor sikre sin egen matberedskap. Sentralt i dette er økt kornproduksjon.

Det ligger muligheter for landbruket i det grønne skiftet

Det er folk på min alder som liker grønnsaker. Ungdommen spiser mest kjøtt. Derfor blir det ingen stor reduksjon i kjøttforbruket, mener Reidar Almås.

Det er folk på min alder som liker grønnsaker. Ungdommen spiser mest kjøtt. Derfor blir det ingen stor reduksjon i kjøttforbruket, mener Reidar Almås.

- EAT sier mye positivt om norsk landbruksproduksjon, men kostholdsrådene står til stryk, sier Reidar Almås, professor ved Ruralis. - Mange unge som ønsker å kutte kjøttforbruket, men det er det også denne gruppen som spiser mest kjøtt. Eldre har et lavere forbruk av kjøtt, og det vil derfor ikke komme et sterkt skifte i etterspørselen etter kjøtt. Men landbruket må tilpasse seg klimautfordringene og det grønne skiftet. For å komme dit er det sentralt å øke produksjonen basert på norske ressurser. Dette innebærer blant annet økt matkornproduksjon, sier Almås.

Arbeidsdelingen og arealbruken i Norge er riktig

- Norsk landbruk bruker arealressursene godt, og produksjonsfordelingen mellom flatbygdene og dalbygdene er en forutsetning for at det er mulig å produsere såpass stor andel av maten i det norske markedet basert på norske ressurser. Det sier Per Christian Rålm, fagsjef næringspolitikk i Norske Felleskjøp.

FNs landbruksorganisasjon har i sine prognoser vist at matproduksjonen på verdensbasis må øke med 0,9 % hvert år fram til 2050, og denne økningen vil ikke komme i de jordbruksområdene som i dag er mest produktive, verdens kornkamre. - Dette betyr at det er helt sentralt å utnytte områder der det er mulig å øke produksjonen, mener Rålm.

- I dag er kornarealet i Norge mer enn 900 000 daa mindre enn det var i 1991. Kornarealet i dag er på samme nivå som på begynnelsen av 70 – tallet, samtidig som det er en betydelig etterspørsel etter mer korn i dagens markeder. Dette betyr kornøkonomien må styrkes slik at vi utnytter kornarealet i kornområdene til å øke kornproduksjonen, slo han fast.

- Produksjonsfordelingen, nøkkelen til rett arealbruk - må opprettholdes. Nå minker arealene i Nord-Norge og på Vestlandet. Samtidig øker gras på bekostning av korn på Østlandet, viste Rålm.

- Produksjonsfordelingen, nøkkelen til rett arealbruk - må opprettholdes. Nå minker arealene i Nord-Norge og på Vestlandet. Samtidig øker gras på bekostning av korn på Østlandet, viste Rålm.

Drøvtyggerne har en viktig rolle i bærekraftig matproduksjon

- Husdyrproduksjonene er avgjørende for matvareberedskapen i Norge, og de er bærekraftige forutsatt et fôrgrunnlag med liten andel «menneskemat». Drøvtyggerne står i en særstilling både fordi de kan foredle fôrressurser uten alternativ verdi, til mjølk og kjøtt, og fordi de kan oppretthold kulturlandskapet og artsmangfoldet i naturen. Det sa Odd Magne Harstad, professor ved NMBU, som gikk i rette med EAT rapporten. Han pekte på at drøvtyggerne har svært mange funksjoner i landbruket i Norge og er avgjørende for matsikkerhet, kulturlandskapet og biologisk mangfold. I dag er Norge nær selvforsynt med husdyrprodukter, gras og fôrproduksjon står for 78% av arealbruken. Drøvtyggerne nyttegjør seg av gras, som ikke er i konkurranse med menneskemat, og er effektive proteinprodusenter. Dessuten har proteiner fra husdyr en bedre ernæringsmessig kvalitet enn mange vegetabilske proteiner.

Lavere forbruk av kjøtt vil være en katastrofe

- Selv en moderat versjon av EAT sine kostholdsråd med lavere forbruk av rødt kjøtt vil være en katastrofe for norsk matproduksjon og ressursutnyttelse, sa Harstad. - Det vil føre til en jordbruksproduksjon begrenset til de mest produktive områdene i Trøndelag og på Østlandet. Konsekvensen vil være gjengroing med negative effekter for kulturlandskapet og biologisk mangfold. I tillegg har gjengroing negative klimaeffekter på grunn av at lysere overflater reflekterer sollys bedre enn mørke, og at bestand av hjortedyr som er svært lite effektive og lite klimavennlige kjøttprodusenter vil øke. Det er i dag allerede 300 000 hjortedyr i Norge. Harstad var klar i sine anbefalinger at både grasarealer og åkervekstarealer kan utnyttes enda bedre enn i dag.

Landbruket må  spille på lag med framtida

- Norsk kjøttproduksjon er i internasjonale sammenligninger bra sett fra et klimaperspektiv. Men det er likevel ønskelig at kjøttforbruket går ned, mener Anders Bjartnes, daglig leder og ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for publikasjonene til Norsk Klimastiftelse.

Bjartnes var sikker på at nedgangen i kjøttforbruk per person vil komme, og at landbruket som næring må ha en strategi for å spille på lag med slike endringer. I denne sammenheng må det dyrkes korn der det kan dyrkes korn, og beite, grovfôrarealer må utnyttes enda bedre.

I sin presentasjon tok han utgangspunktet i ulike former for klimarisiko: fysisk risiko som er permanente endringer i naturgitte forhold som følge av klimaendringer, akutt fysisk risiko som er ekstremhendelser knyttet til vær og klima, og omstillingsrisiko som er knyttet til poltikk og reguleringer. Landbruket opplever alle former for klimarisiko.

Debatt om rødt kjøtt og kornproduksjon

I paneldebatten ble det stilt spørsmål fra salen og et engasjert panel svarte for seg. Det var uenighet i hvor store endringer som ville komme i kjøttforbruket, - spesielt mellom Almås og Bjartnes-, men det var enighet om at kornproduksjonen må økes og at produksjonsfordelingen i landbruket må opprettholdes.

Kalender

8.00-9.30 20. august 2019

Omsetningsrådet, Stortingsgata 28, 0191 Oslo

8.30-15.45 11. september 2019

Quality Sola Airport, Stavanger

9.03-15.30 21. januar 2020

Siste nytt

Omsetningsrådet har 21. juni innstilt overfor Landbruks- og matdepartementet at den maksimale omsetningsavgifta som kan bli fastsett for sesongen 2019/2020 skal vere 5,5 øre. Satsen er i samsvar med forslag frå Norske Felleskjøp og skal kunne finansiere kostnadane med overskott av korn også i ein ekstraordinært vanskeleg situasjon.

Norske Felleskjøp har utarbeidd første prognose for priskurver for basisprisar ved noteringsanlegga for den kommande sesongen. 

Årets jordbruksavtale ikke vil stoppe tilbakegangen i kornarealet. I tillegg vil avstanden mellom det markedet etterspør og det vi produserer øke.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.