Fortsatt rom for økt kornproduksjon

Byggkorn Foto: Arvid Aas

Det er rom for økt produksjon av både matkorn og fôrkorn her i landet, selv om etterspørselen fram mot 2025 forventes å ha en svak nedgang. Det viser beregninger fra Norske Felleskjøp.

Matkorn

Framtidig forbruk er beregnet ut ifra utviklingen av hvert kornslag (mathvete, matrug, bygg og havre til mat), de siste 10 årene. Framskriving indikerer en nedgang fra 331 000 tonn i 2019 til 320 000 tonn i 2025. Dette utgjør en nedgang på 0,6 % per år i perioden.

Norsk forbruk av matkorn i tonn 2008 - 2025 faktisk og prognose.

Norsk forbruk av matkorn i tonn 2008 - 2025 faktisk og prognose.

 

Under er det presentert en framskriving fordelt på kornslag, basert på en 10-års gjennomsnittlig endring. De siste 10 årene har hvete hatt en årlig gjennomsnittlig nedgang på 1,3 prosent og rug ned årlig gjennomsnittlig nedgang på 4,1 prosent. For bygg har det vært en årlig gjennomsnittlig oppgang på 1,1 prosent, mens for havre har det vært en årlig gjennomsnittlig oppgang på 5,7 prosent i samme tidsperiode. 

Forbruk av matkorn i Norge og framskriving basert på 10 års snitt

Forbruk av matkorn i Norge og framskriving basert på 10 års snitt

 

År

Hvete

Rug

Bygg

Havre

Totalt

2017

         274 890

     22 553

       3 329

     30 472

     331 244

2018

         271 137

     19 856

       3 073

     35 920

     329 986

2019

         267 820

     19 233

       3 092

     36 861

     327 006

2020*

         264 400

     18 450

       3 130

     38 980

     324 960

2021*

         261 020

     17 700

       3 160

     41 220

     323 100

2022*

         257 680

     16 980

       3 200

     43 590

     321 450

2023*

         254 390

     16 290

       3 240

     46 090

     320 010

2024*

         251 140

     15 620

       3 280

     48 740

     318 780

2025*

         247 930

     14 980

       3 320

     51 540

     317 770

 

Hvete

Tilgangen av norsk mathvete varierer mye fra sesong til sesong. Grafen under viser tilgangen sammen med totalforbruket av hvete og framskriving mot 2025 basert på de siste 10 årene. Det er i denne vurderingen forutsatt at det er teoretisk mulig å oppnå en andel på 80 % norsk mathvete (gjennomsnittlig importandel de siste fem årene har vært 49 %). De grå søylene viser tilgang til norsk mathvete (omregnet til kalenderår), mens den gule linjen viser det faktiske forbruket av mathvete. Med disse forutsetningene blir markedsrommet for norsk mathvete rommet mellom estimert norsk forbruk (rød linje) og faktisk forbruk (gul linje).

Markedsrom for norsk mathvete

Markedsrom for norsk mathvete

 

En god fordeling mellom hveteklasser er avgjørende for å oppnå høyt forbruk av norsk mathvete. Generelt sier industrien at man ønsker rundt 50 % av vårhvete klasse 1 og 2, 25 % av vårhvete klasse 3 og 25 % av høsthvete klasse 4 og 5.

Klassefordeling og mål om fordeling

Klassefordeling og mål om fordeling

Ideelt sett burde de røde søylene nådd den røde streken og de grønne den grønne streken. Figuren viser at vi sjelden har stor nok andel vårhvete av klasse 1 og 2, mens vårhvete av klasse 3 blir tilført i større grad enn idealnivået (grønn strek). Tilgang av høsthvete (klasse 4-5) svinger med såforholdene høsten før. Klassene 3-5 er sortene som oftest blir markedsregulert.

 

Havre

Forbruket av havre har økt med et gjennomsnitt på 5,7 % per år de siste 10 årene. I grafen under er havreforbruket framskrevet basert på tilsvarende vekst de neste 10 årene. Det bør være mulig å dekke et økende forbruk med norsk produksjon, da totaltilgangen normalt er 250 000 – 300 000 tonn.  

 

Forbruk av mathavre

Forbruk av mathavre

Bygg

Forbruket av bygg til mat er relativt sett lavt, med i overkant 3 000 tonn per år.

Det ligger til grunn at det kan framskaffes norsk bygg dersom etterspørselen i markedet øker.

 

Fôrkorn

Framskrivingen av behovet for kraftfôr og rommet for norsk fôrkorn tar utgangspunkt i forutsetninger om produksjonskvantum av husdyrprodukter, forbruk av kraftfôr pr. produktenhet og utviklingen i sammensetningen av kraftfôret (karbohydratandelen).

 

Registrert tilgang til norsk fôrkorn og kli er stilt sammen med behovet for karbohydratråvarer i tabellen:

 

 

Norsk fôrkorn og kli, tilgang

Total karbohydrat behov

2009

       1 137 000

 1 304 000

2010

          976 000

 1 301 000

2011

          980 000

 1 332 000

2012

          943 000

 1 393 000

2013

          844 000

 1 412 000

2014

          818 000

 1 409 000

2015

       1 014 000

 1 392 000

2016

       1 106 000

 1 375 000

2017

       1 070 000

 1 394 000

2018

          960 000

 1 449 000

 

 

For utviklingen i produksjonskvantum ligger følgende forutsetninger til grunn:

  • Egg- 5 års trend, basert på tall fra Nortura Totalmarked (som gir en økning på 2 % årlig)
  • Kylling – 5 års trend, basert på tall fra Landbruksdirektoratet (som gir en økning på 3 % årlig)
  • Svin – 5 års trend, basert på tall fra Nortura Totalmarked (som gir en nedgang på 2 % årlig)
  • Storfe –prognose fra Nortura Totalmarked til og med 2020, deretter uendret kvantum lik produksjonen i 2020 til 2025.
  • Melk – prognose fra Tine til og med 2020. Fra 2021 og fremover er prognoser fra oss. Vi forutsetter reduksjon med 100 000 liter i 2021 i forhold til 2018 og deretter uendret produksjon.

 Samlet gir disse forutsetningene følgende utvikling i produksjon av de ulike produktene:

Husdyrproduksjon (tonn)

Husdyrproduksjon (tonn)

 

For de videre beregningene er det laget to scenarier med ulike forutsetninger:

  1. Fortsette de observerte utviklingen i forbruk av kraftfôr pr. produktenhet
  2. Stabilisert forbruk av kraftfôr pr. produktenhet.

 

1.    Fortsatt utvikling i forbruk av kraftfôr pr. produsert enhet

 

Data for omsetning av kraftfôr og leveranser av melk viser økt forbruk av kraftfôr per kilo melk. Det er lagt til grunn at denne utviklingen fortsetter. Vi har lagt til grunn en trendmessig utvikling basert på observasjoner for perioden 2009–2018.

Kraftfôr melk

Kraftfôr melk

 

For storfekjøtt ser vi et skifte i forbruk av kraftfôr pr. kg kjøtt rundt 2012. Forbruket stiger da litt og flater deretter mer ut enn i perioden før. Vi har derfor lagt til grunn trend basert på data for perioden 2013-2018 for forbruket av kraftfôr til produksjon av storfekjøtt.

Kraftfôr storfekjøtt

Kraftfôr storfekjøtt

 

Produksjonen av svinekjøtt skjer med stadig mindre forbruk av kraftfôr pr. kg. I beregningen er lagt til grunn tiårstrenden basert på perioden 2009-2018:

Kraftfôr svin

Kraftfôr svin

 

Også produksjonen av egg og fjørfekjøtt har skjedd med minkende forbruk av kraftfôr pr. kg produkt. Det er mulig vi observerer en noe mindre årlig reduksjon for fjørfekjøtt, noe som fanges opp av trenden.

Kraftfôr egg og fjørfekjøtt

Kraftfôr egg og fjørfekjøtt

Samlet gir dette følgende utvikling av forbruket av kraftfôr under forutsetning av først og fremst uendret utvikling i forbruk av kraftfôr pr. kg produkt:

 

Forbruk av kraftfôr (tonn)

 

Drøvtyggerfôr

Svinefôr

Fjørfefôr

Anna

Kraftfôr totalt

2018

1 082 000

477 000

448 000

17 000

2 024 000

2019

1 036 000

459 000

475 000

17 000

1 987 000

2020*

1 058 000

455 000

488 000

17 000

2 018 000

2021*

1 053 000

443 000

497 000

17 000

2 010 000

2022*

1 057 000

432 000

508 000

17 000

2 014 000

2023*

1 061 000

421 000

520 000

17 000

2 019 000

2024*

1 060 000

410 000

531 000

17 000

2 018 000

2025*

1 070 000

399 000

542 000

17 000

2 028 000

 

Isolert gir reduksjonen i melkemengde et redusert behov for kraftfôr fra 2018 på 33 000 tonn, mens det økte forbruket av kraftfôr pr. kg melk øker behovet med 37 000 tonn. For storfekjøtt er produksjonen høy i 2018, men er av Nortura prognosert ned i 2020 – et nivå som vi har videreført framover.  Redusert bruk av kraftfôr pr.  kg kjøtt bidrar til en redusert etterspørsel på 5 600 tonn, mens nedgangen i kjøttproduksjon fra det høye nivået i 2018 gir en nedgang i denne perioden på 11 000 tonn.

For fjørfekjøtt bidrar økt produsert kvantum til at behovet for kraftfôr i perioden 2018-2025 øker med 79 000 tonn og for egg med 22 000 tonn. Redusert bruk av kraftfôr pr. produktenhet betyr mindre; en reduksjon i behovet på til sammen 7 000 tonn.

 

Rom for norsk fôrkorn

Omsetningen av kraftfôr gir grunnlag for å vurdere markedsbalansen for norsk fôrkorn. Avgjørende forutsetninger er andelen kornvarer i kraftfôret og forventet tilgang av norsk korn. I denne sammenhengen har vi ikke framskrevet tilgangen av norsk korn, men historiske tal vises i figurene under.

 

Utviklingen i karbohydratandel og behov for karbohydratråvarer

Det er lagt inn en karbohydratandel som registrert på 73,9 % i 2019, 72 % i 2020 og en reduksjon på 0,3 prosentpoeng pr. år de påfølgende årene.

 

 

Karbohydratandel

Forbruk karbo

2019

73,9 %

 1 468 000

2020*

72,0 %

 1 453 000

2021*

71,7 %

 1 441 000

2022*

71,4 %

 1 438 000

2023*

71,1 %

 1 436 000

2024*

70,8 %

 1 429 000

2025*

70,5 %

 1 430 000

 

 

 

Forbruk av karbohydratråvarer

Sammenstilt med registrert forbruk av norsk fôrkorn og kli, får vi følgende illustrasjon. Det er lagt inn et minimumsbehov for import på 200 000 tonn, vist ved den gule linjen, rom for norsk korn.

Karbohydratråvarer til kraftfôr og norsk fôrkorn (tonn)

Karbohydratråvarer til kraftfôr og norsk fôrkorn (tonn)

 

Vi ser at enkelte, svært gode kornår, kan gi tilnærmet full dekning av behovet for norsk fôrkorn, gitt dagens krav til kraftfôr. Gitt forutsetningene over blir rommet for norsk fôrkorn noe redusert i den fremskrevne perioden 2020–2025, men fra et høyere nivå enn normalt i 2018 og 2019. Sammenlignet med et mer gjennomsnittlig år 2017 gir beregningene en svak økning i behovet for karbohydratråvarer og dermed noe økt rom for norsk fôrkorn.

 

2.    Stabilisert fôreffektivitet

I dette scenariet er forbruk av kraftfôr pr. produktenhet holdt konstant likt gjennomsnittet for årene 2016-2018 for hvert dyreslag. Andelen karbohydrat er satt konstant på 70 % fra 2021 ut fra antagelsen om at ytelsesutviklingen hos husdyrene er viktigste driveren for at karbohydrat erstattes av proteinråvarer. Produserte kvanta melk, egg og kjøtt er lik det første scenariet.

Dette gir følgende behov for kraftfôr og karbohydratråvarer:

 

Drøvtyggerfôr

Svinefôr

Fjørfefôr

Annet

Kraftfôr totalt

Karbo totalt

2019

 1 025 000

 461 000

 481 000

17000

 1 984 000

 1 466 000

2020

 1 038 000

 463 000

 494 000

17000

 2 012 000

 1 449 000

2021

 1 028 000

 456 000

 505 000

17000

 2 006 000

 1 404 000

2022

 1 028 000

 449 000

 518 000

17000

 2 012 000

 1 408 000

2023

 1 028 000

 442 000

 531 000

17000

 2 018 000

 1 413 000

2024

 1 028 000

 434 000

 544 000

17000

 2 023 000

 1 416 000

2025

 1 028 000

 427 000

 557 000

17000

 2 029 000

 1 420 000

Sammenstilt med registrert forbruk av norsk fôrkorn og kli, får vi følgende illustrasjon. Det er lagt inn et minimumsbehov for import på 200 000 tonn, vist ved den gule linjen, rom for norsk korn.

Karbohydratråvarer til kraftfôr og norsk fôrkorn (tonn)

Karbohydratråvarer til kraftfôr og norsk fôrkorn (tonn)

 

Hovedbildet er ikke svært forskjellig fra trendalternativet, men det er noe ulik utvikling mellom fôr til ulike dyreslag.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.