Om globaliseringsmeldingen

- Selv de største brukene i de mest sentrale jordbruksområdene i Norge vil aldri kunne være konkurransedyktige mot våre naboland som følge av forskjeller i topografi, klima og det høye kostnadsnivået i Norge.

Dette uttalte Ole Nikolai Skulberg da han la fram Felleskjøpets budskap knyttet til Stortingsmeldingen om globalisering og handel.

Han viste da fram tre tre satelittbilder som viser ca 60 000 dekar av Jylland, Skåne og Østfold. De viser at forskjellene i forholdene for å produsere mat i Norge sammenliknet våre naboland er stor.

- Norske Felleskjøp deler Stortingets høye ambisjoner for norsk landbruk. I behandlingen av jordbruksavtalen 2013-2014 sa stortingets flertall følgende;Norske Felleskjøp deler Stortingets høye ambisjoner for norsk landbruk. I behandlingen av jordbruksavtalen 2013-2014 sa stortingets flertall følgende;

 «Komiteens flertall, … viser til at reel økt selvforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser. Dette må legges til grunn ved utformingen av landbrukspolitikken»

Norske Felleskjøp mener at dette må legges til grunn også for norsk handelspolitikk på landbruks- og matområdet. Dette innebærer blant annet at Norge må ha et velfungerende tollvern for landbruksvarer.

Feil å redusere handlingsrommet

Stortinget og Regjeringen har økt fokus på nødvendigheten av å omstille norsk næringsliv fra olje som den viktigste næringsgrenen i Norge. Norske landbaserte ressurser vil stå sentralt i etableringen av en fremtidig bioøkonomi og i en strategi for å realisere «det grønne skiftet». Det vil da være helt feil å redusere handlingsrommet og omfanget av norsk matproduksjon på norske arealer.

Regjeringen legger i sin melding om globalisering og handel sterk vekt på at norsk landbruk og matindustri må bli mer konkurransedyktig for å kunne tåle økende konkurranse.

Satsing på stordrift reduserer norsk landbruk

Regjeringen har fram til nå lagt vekt på å omfordele midler over jordbruksavtalen slik at økonomien på mindre og mellomstore bruk svekkes for derigjennom å styrke økonomien på større husdyrbruk. Resultatet av denne politikken vil være at store deler av distriktsjordbruket over tid vil avvikles, nedgangen i kornproduksjonen vil forsterkes og store arealressurser vil gå ut av produksjon. En slik politikk vil ikke bidra til «økt konkurransekraft», men vil i stedet medføre redusert omfang av norsk matproduksjon.

Selv de største brukene i de mest sentrale jordbruksområdene i Norge vil aldri kunne være konkurransedyktige mot våre naboland som følge av forskjeller i topografi, klima og det høye kostnadsnivået i Norge.

Uklokt å forhandle bort fremtidig produksjonsvolum

Dersom Stortinget støtter meldingen om globalisering og handel slik den foreligger, vil dette bety at Norge vil redusere tollvernet og forhandle bort både eksisterende og fremtidig produksjonsvolum fra norsk jordbruk.

Økt verdiskapning for næringskjeden for mat forutsetter at produksjonen har utspring i norske arealressurser og har en prisdannelse som er avpasset det generelle kostnadsnivået i Norge.

Vedlegg:

Regjeringen: Melding til Stortinget om globalisering og handel

Kalender

Siste nytt

Den norske kornavlinga i 2017 ser ut til å ha gitt om lag like stor avling korn som i 2016, medan tilgangen av erter, oljefrø og åkerbønner ser ut til å vere litt lågare. Dette viser den siste prognosen frå Norske Felleskjøp i kornsesongen. 

Norske Felleskjøp har gitt innspill til avtalepartene om at sonefrakttilskuddet bør gjeninnføres. Sonefrakttilskuddet ble avviklet i 2012.

Temaseminaret om handelspolitikk som ble arrangert i forbindelse med årsmøtet 2018  i Norske Felleskjøp omhandlet både korn som storpolitikk, utvikling i handelspolitiske avtaler og fremtidig utvikling i handel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.