Hele landet må brukes for å øke matproduksjonen

Korn og gras

- Økt matproduksjon kan bare skje ved å sikre at alt areal er økonomisk drivverdig. Det skriver Lars Fredrik Stuve i Landbruksbloggen.

Nesten all matenergi har sitt utspring i det som vokser i jorda eller i havet. Korn, poteter, grove grønnsaker, frukt og bær eller fisk og andre matvarer fra havet kan vi spise direkte, mens gras må omformes til matenergi via husdyra våre for at vi mennesker skal kunne nyttiggjøre oss det som energi og proteinkilde.

Hvordan skal vi sikre vår egen produksjonsevne?

Vi lever i en verden hvor vi vet at det vil bli behov for mer mat – mye mer mat – ifølge FN må verdens matproduksjon økes med 70 % fram mot 2050 for å kunne brødfø en raskt økende befolkning med ditto økende velstand og dermed også krav til kostholdets sammensetning. I Norge kan vi ikke bruke økonomi som begrunnelse for ikke å ta ansvar for vår egen matforsyning og for økt global rettferdighet. Vi bør heller ikke basere oss på å kjøpe maten i konkurranse med de som ikke har tilstrekkelige ressurser til å delta i en slik konkurranse. Vi må isteden bruke midler på å sikre og videreutvikle vår egen produksjonsevne, enten det gjelder de knappe matjordressursene vi har tilgjengelig eller det gjelder havområdene våre som produksjonsgrunnlag.

5100 fotballbaner med kornareal gått ut av produksjon

Det er viktigere enn noen gang å ta vare på og bruke matjorda vår til produksjon av matenergi på en mest mulig klimaeffektiv og bærekraftig måte. Matjord har vi lite av i Norge. Den ligger spredt utover det ganske land.

Delt opp i mange små stykker (teiger) i et svært varierende terreng. Disse små jordstykkene er i utgangspunktet ikke er spesielt godt egnet for moderne høyteknologisk og effektiv matproduksjon. I økende tempo blir de derfor liggende uutnyttet.

20 % av kornjorda vår ligger i dag på jordstykker på under 20 dekar – det tilsvarer et areal på 570 000 dekar. For grasarealet vårt er situasjonen enda mer krevende.

Spørsmålet vi må stille oss er: Har vi råd til i stadig økende tempo å la dette forbli ubrukt og etter hvert gro igjen med krattskog? Når 875 000 dekar kornareal har gått ut av produksjon siden 1991, tilsvarer det 36 500 dekar hvert eneste år, tilsvarende 5100 fotballbaner.

Vi må ta selvforsyning på alvor 

Et differensiert arealtilskudd knyttet til størrelsen på jordstykket, for å sikre videre drift av de små skiftene må vurderes.

Vi lever i et samfunn hvor stadig flere er opptatt av matsikkerhet og økt selvforsyning av beredskapshensyn. Samtidig importeres mellom 40 og 50 % av råvarene til norsk matmel og kraftfôrproduksjon. Da kan vi ikke akseptere at vi ikke lenger ser oss råd til å drive disse små skiftene.

 

Norsk selvforsyningsgrad på energibasis har vært fallende over en årrekke og var i 2015 38 %. Hovedårsaken til den negative utviklingen har først og fremst vært nedgangen i kornproduksjonen i Norge.

Korn er selve nøkkelen til en høy selvforsyning av mat fordi kornet både kan spises direkte av mennesker og fordi korn også er basisen for størsteparten av kjøttproduksjon i form av kraftfôr.

Uten eget korn har Norge ingen reell matvareberedskap. Med en arbeidsdeling i norsk jordbruk hvor kornproduksjonen verdsettes vil graset også ha en verdi som gjør at det blir slått til fôr eller beitet av husdyra våre.

Norge er fra naturens side først og fremst et grasland

Det er viktig å sørge for at den energien og de næringsstoffene som graset representerer blir utnyttet i produksjon av matenergi som vi mennesker kan nyttiggjøre oss. Da er det avgjørende at også disse arealene er økonomisk lønnsomme å drive. Dette skjer best i et samspill der det er en riktig balanse mellom kornøkonomi og økonomien i å nytte grasressursene optimalt.

All matjord må tas vare på som det produksjonsgrunnlaget det er, for å sikre matenergi både for oss og framtidas generasjoner. Den må forvaltes med omhu og langsiktighet.

Skal vi lykkes i dette viktige arbeidet må norske bønder, norske forbrukere og norske politikere spille på lag. Vi må sammen sørge for å etablere betingelser (et reelt handlingsrom) som kan sikre rekrutteringa til næringa. Det er for sent når et fungerende tollvern og andre virkemidler er gitt bort i internasjonale forhandlinger og inngåtte avtaler. Vi vet at norsk matproduksjon er dyrere enn i mange andre land. Vi vet også at på kort sikt vil det være billigere å importere mer av de matvarene vi trenger.

Spørsmålet vi må stille oss er: Har vi råd til å velge en slik strategi dersom vi ser litt lenger fram i tid? Matsikkerhet, miljø- og dyrevelferdshensyn, kulturlandskap og bosetting er bare noen av de verdiene landbruket leverer – i tillegg til mat på bordet hver dag.

Vi må løfte blikket utover de kortsiktige økonomiske interessene og legge et bredere perspektiv til grunn for valg som kan være irreversible.

Les flere blogginnlegg

Kalender

Siste nytt

Den norske kornavlinga i 2017 ser ut til å ha gitt om lag like stor avling korn som i 2016, medan tilgangen av erter, oljefrø og åkerbønner ser ut til å vere litt lågare. Dette viser den siste prognosen frå Norske Felleskjøp i kornsesongen. 

Norske Felleskjøp har gitt innspill til avtalepartene om at sonefrakttilskuddet bør gjeninnføres. Sonefrakttilskuddet ble avviklet i 2012.

Temaseminaret om handelspolitikk som ble arrangert i forbindelse med årsmøtet 2018  i Norske Felleskjøp omhandlet både korn som storpolitikk, utvikling i handelspolitiske avtaler og fremtidig utvikling i handel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.