Mat er nødvendig også under kriser

Apelsvoll-kornåker

Beredskap handler om vår evne til å beskytte oss i forhold til uventa kriser - men trenger vi å tenke på matvarer som en del av dette?

Det norske forsvaret er i krise og kan ikke beskytte oss i fremtiden om ikke politikere evner å tenke nytt og øke bevilgningene betydelig. Dette er forsvarssjefens budskap i disse dager. Skal dette også gjelde hvordan vi tenker om forsyning av mat? Kan vi forutsette at vi alltid vil kunne kjøpe oss ut av problemer med matforsyning?

«Norge er verdens rikeste land og kan alltid betale for import av mat uansett pris». Dette er mantraet som gjelder for mange og gjør at hverken politikere eller allmenheten bekymrer seg. Men er det rett?

Forutsetningen for at vi skal få glede av vår gode kjøpekraft i en krisesituasjon er at det er et marked å handle i. I gjeldende beredskapsplaner forutsettes det at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan opprettholdes også under kriser. Denne forutsetningen ligger i dag som en hovedpremiss i gjeldende norsk sikkerhetspolitikk, uten at den på alvor er blitt utfordret. Russlands annektering av Krim har endret sikkerhetsbildet. Forsvarssjefen utalte i januar at vår reaksjonsevne ikke lenger kan baseres på måneder og år, men dager og uker.Klimapanelets konklusjoner om negative effekter på verdens matvareproduksjon vil endre matvaremarkedet. Pr i dag er det vel ingen som vet hvor raskt og hvor mye dette vil endre verdensmarkedet for matvarer. Man vet med sikkerhet at produksjonskriser vil oppstå oftere. En engelsk rapport beregner att det som tidligere var en produksjonssvikt som skjedde en gang hvert 100 år, kan bli 10 års hendelser mot midten av dette århundre. Det er med andre ord ikke sikkert at korn alltid vil være tilgjengelig ved en fremtidig matkrise i verden.Beredskapslager – et fornuftig tiltak – Stortingsflertallet bestemmer?

Beredskapsordningen for matkorn og mel ble avviklet i Norge i 2004, med unntak for en begrenset lagerordning for Nord-Norge, som senere også er avviklet. Forutsetningen for denne beslutningen var at man la til grunn at Norge minimum 2 år før et eventuelt behovet ville få varsel om behov for å bygge beredskapslager, og dermed kunne bruke denne tiden til å bygge opp en lagerbeholdning av korn. Spørsmålet blir da: Er dette en grei forutsetning – en forutsetning som holder ved en krise i forsyningene? Endringer i trusselbildet kommer ofte fort og uventet – mye raskere enn de fleste kunne forestille seg.  Det er bare å minne oss selv på den følelsen av evig fred Europa hadde etter avviklingen av den kalde krigen, og hvordan dette oppleves i dag.

I løpet av de siste årene er behovet for beredskapslager for korn utredet flere ganger, med divergerende anbefalinger. Statens landbruksforvaltning (nå Landbruksdirektoratet) anbefalte 6 måneders beredskapslager i 2013, mens NILF i 2014 konkluderte med at man hadde god nok beredskap i Norge uten beredskapslager. Forutsetningene i utredningene og konklusjonene er forskjellige, og brukes av politikere etter behov, med det resultat at ingen beslutninger fattes. Solberg-regjeringen konkluderte høsten 2014, i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2015, med at beredskapslager for korn ikke skulle gjeninnføres. Flertallet i Stortingets Næringskomite ba imidlertid om en risiko- og sårbarhetsanalyse før man ville konkludere. Under behandlingen av saken i Næringskomiteen uttalte flertallet følgende, jf. Innst. 8 S (2014-2015) s. 69: ”Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er behov for en mer omfattende risiko- og sårbarhetsanalyse.”. Rapporten fra NILF, som ble lagt fram i juli i år, svarer ikke på dette. NILF gjør på ny en forenkling av problemstillingene Stortinget ber om svar på og leverer en rapport med en konklusjon om at beredskapslager ikke er nødvendig. Riktignok påpeker NILF denne gang at usikkerheten er økende og at man nå bør øke kunnskapen om forsyningssystemene og overvåkingen av disse.Solbergregjeringen fastholder sin anbefaling om ikke å innføre av beredskapslager for korn i Statsbudsjettet for 2016. Tas dette til følge av Stortinget blir det fortsatt ikke beredskapslager av korn i Norge.Har vi kapasitet til å lagre korn i Norge?

Kan vi lagre korn i Norge? Ja, foreløpig har vi kapasitet, men denne kan fort bli borte, så lenge ingen etterspør den. Et halvt års forbruk av matkorn utgjør ca. 210 000 tonn. Fratrukket egenproduksjon er lagerbehovet for et halvt år dermed 100 000 tonn. Skal vi lagre et halvt års forbruk av importerte fôrråvarer utgjør det i tillegg ca. 525 000 tonn (275 000 tonn korn og 250 000 tonn protein og fett). Korn er av de enkleste matvarene å lagre over tid, men det tar plass. I tillegg er dette en matvare som kan rulleres og dermed brukes kommersielt etter å ha ligget på beredskapslager. Verdien av et beredskapslager for et halvt års forbruk av korn ligger først og fremst i at det gir myndighetene tid til å iverksette nødvendige tiltak innen matforsyningen dersom krisen blir av lengre varighet. I en slik situasjon kan man omdisponere arealer og øke selvforsyningen av planteprodukter egnet for mennesker.

Fisken vår løser ikke alle problemer
Norge har langt fra nok matproduksjon til å forsyne egen befolkning – det er et faktum. Vi er avhengig av import. Mange hevder at fisk løser alle problemer - det stemmer ikke. Vi har mye fisk i Norge, men det er begrenset hvor mye vi kan spise pr. dag. Vi må heller ikke glemme at over 90 % av fôret til oppdrettsfisken i dag er importert, og at andelen av dette som utgjøres av vegetabilske råvarer er 76 %.
Beredskap handler om å se ut over det umiddelbare, forberede det vi tror ikke vil komme

I en normalsituasjon klarer vi å dekke behovet for korn til mel og kraftfôrkrevende produksjoner av animalske produkter og fiskeoppdrett gjennom import av det vi ikke klarer å produsere selv. I en forsyningskrise klarer vi ikke det. Det er et politisk ansvar. Med så ulike råd fra faglige hold blir det politiske ansvaret enda større. Tør norske politikere å ta ansvar for at også den fysiske muligheten for beredskapslager i Norge forsvinner? Det er ikke bare å lagre så store kvanta i en fei dersom lagerkapasiteten er borte. Beredskap handler om å se ut over det umiddelbare, forberede det vi tror ikke vil komme, håpe at dette får vi aldri bruk for, men likevel gjøre det – fordi historien forteller oss at det er klokt.

Stavanger Havnesilo

Stavanger Havnesilo

Kalender

Siste nytt

Den norske kornavlinga i 2017 ser ut til å ha gitt om lag like stor avling korn som i 2016, medan tilgangen av erter, oljefrø og åkerbønner ser ut til å vere litt lågare. Dette viser den siste prognosen frå Norske Felleskjøp i kornsesongen. 

Norske Felleskjøp har gitt innspill til avtalepartene om at sonefrakttilskuddet bør gjeninnføres. Sonefrakttilskuddet ble avviklet i 2012.

Temaseminaret om handelspolitikk som ble arrangert i forbindelse med årsmøtet 2018  i Norske Felleskjøp omhandlet både korn som storpolitikk, utvikling i handelspolitiske avtaler og fremtidig utvikling i handel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.