Kanaliseringspolitikken er svekket

To personer utendørs viser fram en rapport

SVEKKET: – Vi ser tydelige tegn på at kanaliseringspolitikken er svekket, sier prosjektlederne Astrid Een Thuen og Torbjørn Tufte i AgriAnalyse.

På Østlandet minker kornarealene i nesten alle kommuner. Og mens grasarealene øker på Østlandet, reduseres de i tradisjonelle grasområder i nord og vest, viser en ny rapport fra AgriAnalyse.

- Nedgangen i kornareal skjer ikke bare i de marginale kornområdene. Det er overraskende at kornproduksjonen går ned like mye i de gode områdene i sone 1 rundt Mjøsa og Oslofjorden som i de mindre gode kornområdene på Østlandet i sone 3, forteller prosjektlederne Astrid Een Thuen og Torbjørn Tufte i AgriAnalyse. De har skrevet rapporten «Arealutvikling og arealbruk – Korn, gras og drøvtyggere» på oppdrag for Norsk Landbrukssamvirke og Norske Felleskjøp.

 

Mindre korn og mer gras i 15 år 

Rapporten beskriver avgjørende faktorer i målet om høyest mulig bruk av norske ressurser i norsk matproduksjon. Kanaliseringspolitikken, som vi har hatt siden 1950-tallet, stimulerer til at det dyrkes korn der det er mulig på flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag, mens husdyr produksjonen styres til grasområder i dal- og fjellbygder og langs kysten. De siste 15 årene er kornarealet på Østlandet i arealsone 1 og 3 redusert med 343 000 dekar, mens grasarealet har økt med 216 000 dekar. I hele landet har kornarealet gått ned med 460 000 dekar. Grønt og potet er redusert med 18 000 dekar. Samlet har jordbruksarealet i Norge minket med 430 000 dekar i perioden fra 2004 til 2018.  

- Redusert jordbruksareal kombinert med endret arealbruk gjør det vanskelig å nå målsetningene om mer av produksjonen på norske ressurser, mener prosjektlederne.

 

Kart over Østlandet som viser kommuner med nedgang i kornarealet

ENDRING I KORNAREAL: Kornarealet har gått ned i 85 av 90 kommuner i tilskuddsone 1 og 3 i perioden 2004 til 2018. Nedgangen var størst i Sandefjord med -13 202 dekar.

Graset raser mot Østlandet 

- Når kornarealet faller i kornområdene, og grasarealet går ned i de tradisjonelle grasområdene, samtidig som grasarealet øker i kornområdene, er det et tegn på at kanaliseringspolitikken er svekket, sier Tufte. 

Grasarealet på Vestlandet og i Nord-Norge, sone 5B, 6 og 7, har gått ned med 162 000 dekar i perioden. Kornarealene i sone 1 og 3 på Østlandet er redusert med henholdsvis 165 000 og 178 000 dekar. Det tilsvarer 12 og 14 prosent nedgang. I Trøndelag holder kornet bedre stand, og arealnedgangen har bare vært 5 prosent. Grasarealet i Trøndelag har hatt en liten nedgang på 3 prosent, tilsvarende 15 000 dekar. 

Økonomi og struktur 

- Kanaliseringspolitikken er frivillig for bonden, sier Torbjørn Tufte, og viser til Ekspertgruppen for korn, som i 2013 konkluderte med at lønnsomheten i kornproduksjonen generelt var svak, og at det ikke hadde vært vekst i vederlaget til arbeid og kapital siden år 2000. Høyere arealtilskudd i sone 3 utjevner rimelig bra at gjennomsnittsavlinger i sone 1 er noe høyere enn i sone 3, og ut fra driftsgranskingene ser det ikke ut til at kornøkonomien er spesielt bedre eller verre i en av sonene. Tufte tror at en del kornbønder på Østlandet heller velger å prioritere andre produksjoner eller annen jobb fremfor korn. 

Tufte sier videre at det har vært en sterk strukturendring i kornproduksjonen, mot større og færre bruk, og påpeker at det har konsekvenser. Antallet kornbruk over 800 dekar er nesten doblet i perioden, mens mindre bruk avvikler driften. Og selv i de beste jordbruksområdene i landet er det en utfordring at fulldyrket areal går ut av drift. – Etter hvert som jordleien øker og brukene, maskinene og transportetappene blir større, går mindre skifter ut av bruk, sier Tufte.  

– For å snu denne utviklingen, må kornøkonomien bli bedre også for de som ikke er størst, sier Astrid Een Thuen, som i løpet av rapportskrivingen har blitt fagsjef næringspolitikk i Norske Felleskjøp.

Graf som viser endring av antall mordyr i kommunene

ENDRING I MORDYRTAL: Antallet mordyr har økt mest Ringsaker (+975) og Østre Toten, og minka mest i Trøgstad (-455) og Lier.

 

Areal og mordyr 

Parallelt med store endringer i arealbruken de siste 15 årene har det også pågått sterke strukturendringer innen drøvtyggerholdet. Det har vært en nedgang i melkekyr i alle arealsonene de siste 15 årene. Samtidig har det vært en vekst i ammekyr i alle soner i samme periode. Den største veksten med ammekyr har vært i dal- og fjellbygder i Sør-Norge, som er sone 5A, etterfulgt av flatbygdene på Østlandet, sone 3 og 1. Ser en på mordyr samlet i storfeholdet er de i antall kommet flest i sone 1 og 3, mens reduksjonen er klart størst i sone 5B, Vestlandet. 

 

I sone 1 og 3 har veksten av mordyr har vært størst i kommuner som har et sterkt husdyrmiljø fra før, som Gjøvik, Østre Toten, Gran, Lillehammer og Skien i sone 3, og Ringsaker, Re, Sandefjord, Stange og Løten i sone 1. Også en del kommuner uten sterke husdyrmiljøer har hatt tydelig vekst i antall mordyr. Det gjelder eksempelvis Jevnaker, Bamble, Søndre Land, Nome, Kongsvinger og Våler (Hedmark) i sone 1. Eksempler i sone 3 er Aremark, Hobøl, Våler (Østfold), Spydeberg og Marker. Alle disse har også hatt nedgang i kornarealet i samme periode. 

 

- Sammenhengen mellom arealutvikling og nedgangen i kornareal er kompleks, sier Torbjørn Tufte.  I en rekke kommuner er utviklingen at korn blir erstattet av gras i stor grad og antall storfe øker. Samtidig, i en rekke kommuner finner man at kornarealet går ned, men at grasarealet øker i liten grad, og at det dermed er vanskelig å se noen klar sammenheng mellom nedgang i kornareal og økning i grasareal. I disse kommunene må nedgangen i kornareal forklares med flere faktorer enn omlegging til gras. 

 

Salg av høy til hest 

Det er heller ikke alltid klar sammenheng mellom økt grasareal og økt mordyrtal. Det tyder på at arealene brukes til gras for salg til andre gårdbrukere med ammeku, melkeku eller hest. Ekspertgruppen for korn estimerte i 2013 at grovfôr/ høy fra ca. 400 000 dekar går til hestefôr, og at det ofte er like god eller bedre økonomi å dyrke høy til hest som korn. Antall hester i Norge har økt fra om lag 42 000 i år 2000 til 82 110 registrerte levende hester i Nasjonalt Hesteregister i dag. – Salg av høy til hest er en dark horse i arealstatistikken, sier Torbjørn Tufte. 

Rapport fra AgriAnalyse

Rapport fra AgriAnalyse

Se rapporten på Agrianalyse.no

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.