Hva er egentlig problemet med GMO?

De som fronter GMO hevder at genmodifiserte planter er løsningen på behovet for økt matproduksjon.

En genmodifisert organisme (GMO) har fått endret sitt genmateriale ved bruk av genteknologi. Teknologien i seg selv er selvsagt både spennende og utfordrende for mange. Her kan man flytte gener mellom ulike arter og på den måten tilføre organismer nye egenskaper. De som fronter GMO hevder at genmodifiserte planter er løsningen på behovet for økt matproduksjon. Gjennom genmanipulering kan egenskapene i planter bidra til økt motstandskraft mot tørke, insektsangrep eller til egenskaper som gir toleranse for spesifikke plantevernmidler.

For andre er ikke disse fordelene like klare. GMO kan like gjerne ende opp med helt nye utfordringer i landbruket som kan få uforutsette konsekvenser. Spørsmålet mange stiller seg er: Er GMO farlig for meg som forbruker? At vår regjering vingler i spørsmålet om hvorvidt GMO skal tillates i Norge eller ikke gjør det heller ikke enklere for oss.

Hvorfor være skeptisk til GMO?

I Norge er mange skeptiske til GMO, vi mener at det er bedre å være føre var, mens man i USA heller i retning av at det skal bevises at noe er farlig før det kan forbys. Problemet er imidlertid at da kan det være for seint.

Er GMO helsefarlig? Skader GMO naturen? Det vi vet er at bruk av GMO kan forårsake nye genkombinasjoner som kan ha uforutsette side-effekter. De nye genkombinasjonene kommer også til å være spredt lenge før eventuelle negative konsekvenser oppdages. Faren for at de nye egenskapene overføres til andre sorter/arter er stor. Konsekvensene kan bli fatale.

Toleranse mot spesifikke plantevernmiddel gir opplagt muligheter for å gi kulturplanter bedre konkurransevilkår. Det motiverer samtidig til økt bruk av de samme midlene, noe som kan gi utilsiktede miljømessige konsekvenser over tid. Planter eller ugress som forsøkes bekjempet setter i gang sin egen «genteknologi» og utvikler over tid resistens mot de sprøytemidlene som benyttes. I USA har en fått det som benevnes som «Monster weeds» som i dag er et økende problem for landbruket der.

I 2010 var om lag 80 prosent av all soyaen som ble produsert i verden, genmodifisert, men det går ikke like smertefritt som mange hadde håpet. Dette gjelder blant annet smitte til GMO-frie åkrer og naturen rundt, økt avskoging, økt bruk av sprøytemidler og ugras som blir motstandsdyktig mot sprøytemidler. I tillegg stilles det nå også spørsmål om lønnsomheten på sikt ved bruk av GMO-soya.

Multinasjonale selskaper kontrollerer såvarene våre

Nesten all forskning knyttet til GMO er styrt av store multinasjonale selskap med egeninteresser enten som såvareleverandører eller som produsenter av plantevernmidler. Eierskapet til såvarene/genene og utvikling og salg av plantevernmidler er viktige brikker i dette interessefellesskapet. Dette bør bekymre bonden som tradisjonelt har hatt eierskapet til såvarene og dermed også genene. Det er bønder over hele verden som har avlet fram de sortene som såvareindustrien nå står på skuldrene av. Og nå påberoper de seg også eierskapet til resultatet av tusenvis av års bondearbeid.

GMO-såvaren blir i dag patentert og bonden kan ikke lenger benytte seg av såkorn av egen avling fra patenterte sorter. Ved bruk av GMO-såvare flyttes med andre ord råderetten fra bonden og over til såvare-/plantevernmiddelselskapene. Norske bønder er skeptiske til at gener skal eies av noen få store multinasjonale selskaper og ikke av felleskapet. Dette handler om hvem som skal ha råderetten over genressursene. Noen få multinasjonale selskaper, bonden eller samfunnsfellesskapet?

Det koster å være GMO-fri

Som forbruker vil jeg kunne stole på at maten jeg spiser er trygg. Som bonde vil jeg at norske forbrukere skal kunne stole på at jeg leverer verdens tryggeste mat.

Norske bønder kommer ikke til å være de som introduserer GMO i norsk planteproduksjon, om ikke forbrukerne har bedt om det først. Det har de forpliktet seg til. Forbrukeren og bonden har så langt gått hånd i hånd i ønsket om at norsk mat skal være GMO-fri. Det er politikerne som nå skaper ny usikkerhet.

Jovisst koster det å velge GMO-fri matproduksjon. Den regningen må både bønder og forbrukere ta. Så lenge bestillingen fra forbrukerne er tydelig på dette vil landbruket levere. Men da kan ikke politikerne legge hindringer i veien. Ingen genmodifisert mat eller fôrråvare er så langt blitt godkjent for bruk i Norge. Norske forbrukere er og skal være trygge på at når de kjøper norskprodusert mat hos sin dagligvareforretning eller hos sin lokale bonde så er den GMO-fri. Det er et privilegium man ikke har når man kjøper mat i utlandet.

Landbrukets GMO-vedtak

Norsk landbruk har vedtatt sin egen GMO-policy hvor det heter: «Landbruket i Norge vil ikke delta i utviklingen av, eller ta i bruk genmodifiserte husdyr i matproduksjon. Landbruket vil heller ikke dyrke genmodifiserte planter til mat eller fôr. I tillegg er landbruket prinsipielt imot å bruke genmodifiserte råvarer i fôr. En vil derfor forsøke å unngå bruk av slike råvarer så lenge det er praktisk og økonomisk forsvarlig. Landbruket vil ikke under noen omstendighet benytte planteråstoff som inneholder gener som koder for antibiotika resistens i husdyrfôr.»

Norge under press – hva gjør politikerne?

USA har, sammen med flere multinasjonale selskaper, lenge presset på for å ta genmodifiserte planter i bruk i kommersiell produksjon. EU har så langt vært splittet og har landet på en mellomløsning. Hvert enkelt medlemsland gis nå rett til å begrense eller forby dyrking av genmodifiserte planter. Selv om enkelte GMO-planter er godkjent av EUs sentrale organer (Kommisjonen), kan medlemslandene velge å forby dyrking innenfor egne grenser av andre grunner. Dette er en ordning som ligner på den Norge har og som gir nasjonal råderett.

Vårt håp er at norske politikere velger å videreføre sin restriktive holdning. Her må forbrukerhensynet veie tungt. Behovet for å ivareta en egen norsk frøavl, lokale arter og sorter, miljømangfoldet m.m., er av fundamental betydning og må tillegges vekt. Så får vi engasjere oss, slik tyske forbrukere nå gjør, for å hindre at en eventuell transantlantisk handelsavtale fratar oss vår frihet til å gjøre egne valg for framtida.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.