Fra Terje Vigen til mat i framtida

Lars Petter Bartnes

- Landbruket i framtida må være bærekraftig, sa bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

Norges Bondelag og Norske Felleskjøp arrangerte frokostseminar om Terje Vigen, norsk matproduksjon og beredskap i Arendal.

Arendalsuka har siden oppstarten i 2012 utviklet seg til å bli en viktig politisk møteplass med over 200 ulike arrangementer, boder for partier, organisasjoner og bedrifter og over 50 000 tilreisende. Onsdag 13. august var det flere landbrukspolitiske møter med frokostseminar, direktesendt debatt med landbruksministeren på TV2 og debatter om jordvern og skolemat utover kvelden.

85 personer deltok på frokostseminaret. Disse og en god del av de tilreisende på torget fikk med seg en dose Terje Vigen i Marius Løkses skikkelse og en politisk appell fra Kristin Ianssen, nestleder Norges Bondelag. - Uten bønder blir det ingen framtid, sa ho.

Seminar med historiske referanser

- Korn har alltid vært politikk, sa møteleder og politisk veteran Stein Ørnhøi. Det manglet ikke referanser til Terje Vigen, kornblokade og hungersnød i innledningen til frokostseminaret. I tillegg hadde to båter blitt rodd over Skagerak tidligere i sommer til minne om Terje Vigen og grunnloven i 1814, som kom på plass etter år med krig og kriser.
- Stadig større klimatrussel, ustabil internasjonal politisk situasjon og synkende norsk sjølforsyningsgrad er en dårlig kombinasjon, sa Lars Petter Bartnes, nyvalgt leder i Bondelaget. 
Bartnes minnet om eksportforbud som ble innført i 2008 av Brasil, Egypt, Vietnam og India på ris og av Russland, Ukraina og Argentina på korn. – Med oljepenger står vi sterkt i konkurransen om å få kjøpt korn. For fattige land kan konsekvensene derimot bli katastrofale. Vi bør derfor opprettholde en matvareberedskap bygget på et aktivt norsk landbruk. 
- Landbruket i framtida må være bærekraftig og klimavennlig. Vi må redusere utslippet av klimagasser, bruke fornybar energi og samtidig tilpasse oss endringer i klimaet med nye sorter og andre tilpasninger i drifta, sa Bartnes.
Lars Petter Bartnes takket Felleskjøpet Agri for sikringen av Stavanger havnesilo. Men han mente at et beredskapslager for korn er et statlig ansvar, og han oppfordret regjeringen om å ta matvaresikkerheten på alvor. 

Fatale historiske feilvurderinger
- Det er veldig vanskelig å forutse kriser. Det viser historien, sa Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse. - Vulkanutbruddet på Tambora i Indonesia i 1815 ga reduserte temperaturer over hele kloden, og 1816 var det kaldeste året som er registrert i Sentral-Europa med over 200 000 døde på grunn av hungersnød.
- Venstres statsminister Gunnar Knudsen mente i februar 1914 at den storpolitiske himmelen var skyfri, og Norge gikk inn i 1. verdenskrig uten kornlager, noe som medvirket til knapphet og rasjonering. Dette medvirket til opprettelsen av Statens kornforretning i 1928 og at Norge hadde et års lager av matkorn ved inngangen til andre verdenskrig.
- Nå er vi dessverre tilbake på 1914-nivået når det gjelder beredskap, og ingen vet hva som skjer i framtida, sa Smedshaug.

Klimaet blir varmere
- Om 25 år vil årets rekordvarme sommer være gjennomsnittet. Klimagasser som vi har sluppet ut lever lenge, og summen av alle utslipp vil avgjøre hvor varmt det vil bli. Det sa Kristin Halvorsen, tidligere finansminister og nå ny leder av Cicero – Senter for klimaforskning.
Konsekvensene av klimaendringene er at matvaresikkerheten påvirkes. Fiskearter flytter seg mot polområdene. Vi får lengre vekstsesong mens viktige kornområder rammes av tørke og fruktbare deltaområder trues av oversvømmelse. Mangel på drikkevann kan bli et sikkerhetspolitisk problem.
- Vi trenger 60 prosent økning i verdens matvareproduksjon, og den synker med en prosent i året, sa Halvorsen. Hun pekte også på at 70 prosent at verdens mat dyrkes i småskala landbruk. – Hvis disse bøndene forlater jorda og flytter inn til storbyslummene, er kunnskapen om landbruk glemt om fem år.
- Vi må ta ansvar for norsk matproduksjon av hensyn til resten av verden. Landbruket må redusere utslipp, men jordbruket og skogbruket kan også bidra med fangst og lagring av karbon, sa Halvorsen, som ser landbruket som en mulig samarbeidspartner.

 

Vilje og evne viktigere enn penger
- Vi har lært av mange kriser; Kings Bay i 1962, Bravo-ulykken i 77, Alexander Kielland i 80, bankkrisene i 87 og 91, av nyttårsorkanen i 92 og av 22. juli 2011, innledet Einar Enger, styreleder i Norske Felleskjøp og medlem i 22. juli kommisjonen. - Vi har store ressurser her i landet, utrolige 5600 milliarder kroner på bok. Men det er ikke pengene det står på i forhold til å forberede oss på nye kriser. Det er forståelsen og viljen. Det skjer store endringer i verden, men også i norsk matproduksjon Forbrukerne og velgerne våkner, og vi trenger god politisk ledelse som kan ta grep før krisen er der, peke ut en retning og stille kritiske spørsmål. Vi hadde en situasjon der det største kornlagret i Nord-Europa sto i fare for å bli revet. Vi kjøpte siloen for at regjeringen skulle få tid til å bestemme seg. Felleskjøpet kan ikke ta ansvaret for matvareberedskapen. Det er et nasjonalt ansvar, sa Einar Enger. 

Det er mulig å gjøre noe
- Norske forbrukere ønsker økt matvareberedskap, og Fremskrittspartiet skal ha ros for å ha programfesta å bygge et beredskapslager for korn tilsvarende et års forbruk. Det sa stortingsrepresentant Knut Storberget (Ap).– Norsk Landbruk er ikke oversubsidiert. 14 milliarder i tilskudd er bærekraftig. Og forbrukerne kan spare 25 prosent av matkostnadene bare ved å la være å kaste mat. Jeg har prøvd, og det går. Det er også mulig å øke beredskapslagring og bedre kornøkonomien, svarte Knut Storberget på oppfordringen fra Einar Enger i Norske Felleskjøp om mer handlekraft og mindre utredninger. 

Vil diskutere med næringa
- Nedgangen i kornproduksjon har vært uavhengig av hvem som har styrt de siste årene, sa Ingunn B. Foss, som er Høyres og Vest-Agders nye representant i Næringskomiteen. – Det er ikke alltid lett for en fersk politiker å vite hva en skal mene. Vi vil bygge på fakta og diskutere med næringa om hvilke tiltak som virker, sa Foss og refererte til regjeringserklæringen og NILFs rapport om at man ikke trenger beredskapslagring. 

Soyabåten i Fredrikstad
Einar Enger pekte i sitt foredrag på båten med soya som kommer fra Brasil til Denofa i Fredrikstad en gang i måneden. Hvis den svikter på grunn av ufred eller havneblokkader får det store konsekvenser for norsk husdyrhold. Dette fikk gehør hos Gaute Lenvik i NHO og hos SV- representant Karin Andersen fra Hedmark. Begge var opptatt av at man må kartlegge de svake punktene i norsk landbruk og bygge beredskap rundt disse. 

Kristin Iansen

- No farmers, no future! Kristin Ianssen i Bondelaget siterte en u-landsbonde under sin appell i Pollen i Arendal, som ble innledet av vers fra Terje Vigen i Marius Løkses skikkelse.

Christian Anton Smedshaug

- Det er vanskelig å forutse kriser, og man bør derfor ha beredskap, understreker Cristian Anton Smedshaug i AgriAnalyse.

- Det er ikke pengene det står på. Det er forståelsen og viljen, sier Einar Enger, styreleder i Felleskjøpet og medlem i 22. juli-komisjonen.

Kristin Halvorsen i Cicero.

- Landbruket må endres både for å motvirke klimakrisen og for å tilpasse seg endringer i klimaet, sier Kristin Halvorsen i Cicero.

Knut Storberget

- Det er mulig både med bedre kornøkonomi og økt beredskapslagring, sa stortingsrepresentant Knut Storberget (Ap).

Medlem i næringskomiteen Ingunn B. Foss (H).

- Vi vil diskutere med næringa, sier stortingsrepresentant og medlem i næringskomiteen Ingunn B. Foss (H).

Vedlegg:

Kalender

Siste nytt

Den norske kornavlinga i 2017 ser ut til å ha gitt om lag like stor avling korn som i 2016, medan tilgangen av erter, oljefrø og åkerbønner ser ut til å vere litt lågare. Dette viser den siste prognosen frå Norske Felleskjøp i kornsesongen. 

Norske Felleskjøp har gitt innspill til avtalepartene om at sonefrakttilskuddet bør gjeninnføres. Sonefrakttilskuddet ble avviklet i 2012.

Temaseminaret om handelspolitikk som ble arrangert i forbindelse med årsmøtet 2018  i Norske Felleskjøp omhandlet både korn som storpolitikk, utvikling i handelspolitiske avtaler og fremtidig utvikling i handel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.