Desentralisert makt utfordrer jordvernet

BØNDER OG BAKERE: Tor Helge Arnevik (3.f.v) på Bringsvær Kongsgård i Grimstad leverer 30 tonn mathvete hvert år til Sam Berg as, som forsyner Grimstads befolkning med ferske brød av lokalt korn. I bakgrunnen går E18 mest på steingrunn og i tunnel.

Nedbygging av matjord i Norge er resultatet av tusenvis av små lokale årlige avgjørelser. Hvordan skal grunneiere og lokalpolitikere stå imot presset fra utbyggere som er villig til å legge mye penger på bordet?

​Jordbruksarealene våre har i dag tilsynelatende god lovbeskyttelse, men det finnes dessverre alt for mange muligheter for å omgå dette vernet.

I Jordlovens §9 Bruk av dyrka og dyrkbar jord heter det: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.

Selv med en så klar lov, klare retningslinjer og politiske mål om reduksjon i nedbygging og omdisponering av matjord så gis det årlig mer enn 2000 dispensasjoner for nedbygging i LNFR-områder (landbruk, natur- og friluftsliv samt reindrift) – hvorfor?

Lokalpolitikerens rolle
Lokale politikere kan ikke forventes å veie felleskapets framtidige behov for mat, energi og fiber mot lokale kortsiktige utbyggerinteresser – enten det gjelder boliger, industri eller infrastruktur.  Fristelsen til å legge vekt på de kortsiktige interessene blir for stor.

Kommunene forventes å tjene stort på å si ja til utbyggere. Delijordet i Vestby og IKEA er bare et eksempel. Kommunens behov for inntekter gjør at hensynet til blant annet arbeidsplasser, boligtomter og infrastruktur ofte går foran framtidas behov for mat. Kan vi forvente at en lokalpolitiker skal si nei til IKEA sitt ønske om å bygge på dyrka mark? Det burde man kanskje, men realiteten er at en politiker stiller til valg hvert 4. år og ønsker gjenvalg. Da skjer det fort at kortsiktige økonomiske hensyn gjør at boliger, arbeidsplasser og vei til kommunenes innbyggere prioriteres framfor å ta vare på matjorda for fremtidige generasjoner.

Regjeringens ønske om at lokale politikere skal få mer makt i de «små» sakene vil medføre at enda flere dispensasjoner til nedbygging vil bli gitt. Derfor kan ikke og skal ikke dette være et ansvar lokalpolitikere skal måtte ta. Her står større verdier på spill og nasjonale hensyn må medføre nasjonalt ansvar. Det burde ikke være en konflikt mellom utbygging og jordvern. Vi har nok plass i Norge. Hus kan bygges på fjell, mens korn vokser dårlig på stengrunn.

Jord er en evigvarende, men begrenset ressurs
Jord forsvinner i stort tempo over hele verden – og det i en tid hvor vi må produsere mer mat! Fra 1960 – 2008 er det globale jordbruksarealet hvor vi kan produsere mat uten behov for kunstig vanning redusert med 0,2 %.

I Europa forsvinner jordbruksareal tilsvarende all dyrka og dyrkbar mark i Østfold hvert år! På verdensbasis forsvinner 50 000 km2 jordbruksareal i året – mer enn størrelsen på hele Danmark. I Norge bygger vi ned 6-7 000 da dyrka jord og ca. 4 000 da dyrkbar jord hvert år. Det meste av dette er av den beste jorda vi har. Nydyrking foregår i hovedsak i mer marginale områder for matproduksjon.

Verden er i endring – vi trenger mer jord enn noensinne
Vi trenger mer enn noen gang å ta vare på verdens jordressurser. Den fossile tidsalder går mot slutten. Verden må igjen basere seg på fotosyntesen og biologiens muligheter både for produksjon av mat og biomasse til andre varer. Da må vi ikke ødelegge eller bygge den ned. Vi plikter ta vare på produksjonsgrunnlaget for framtidas generasjoner. Klimaendring, befolkningsvekst og endrede matvaner som følge av velstandsvekst er uomtvistelige fakta som utfordrer framtidens matforsyning. Verdens befolkning passerte i 2011 7 milliarder mennesker, og i 2050 er den beregnet til å være 9 milliarder. FAO sier at den globale matproduksjonen må økes med 70 % for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat. De sier også at 90 % av dette må skje på eksisterende arealer. En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press, både når det gjelder tilgjengelig areal og kvaliteten på jordressursene. Norges ansvar
Vi bor i et land der kun 1 % av arealet er egnet til produksjon av mat som vi mennesker kan spise uten at det må gå veien via dyremagen. Stortinget har tatt ansvar og vedtatt at matproduksjonen skal øke med 20 % fram til 2030. Da kan vi ikke fortsette å bygge ned grunnlaget for denne produksjonen - den beste matjorda.

Derfor haster det med å gjøre jordvernet til et nasjonalt ansvar. Landbrukets anbefalinger:

  • Jordvern MÅ være et nasjonalt ansvar, hvor jorda gis et strengt juridisk vern
  • Forbud mot å omdisponere matjord – dispensasjon bare ved statlig myndighet
  • Dispensasjon bare når det foreligger nasjonalt viktige samfunnsinteresser
  • Ved dispensasjon må det stilles krav om at det nydyrkes dobbelt så mye som det bygges ned

 

 Vestby og mange andre tettsteder er det den aller beste jorda som er under press. Kilde: Wenche Dramstad, foredrag under Arendalsuka.

I Europa forsvinner 110 da jordbruksareal under byutbygging hver time

I Europa forsvinner 110 da jordbruksareal under byutbygging hver time = 2640 da i døgnet = 963 600 da i året = mer enn hele Østfolds jordbruksareal (dyrka og dyrkbart). Kilde: Kristina Thygesen, GRID Arendal/FAO

Lars Fredrik Stuve

Lars Fredrik Stuve skriver om jordvern i landbruksbloggen

Kalender

Siste nytt

Den norske kornavlinga i 2017 ser ut til å ha gitt om lag like stor avling korn som i 2016, medan tilgangen av erter, oljefrø og åkerbønner ser ut til å vere litt lågare. Dette viser den siste prognosen frå Norske Felleskjøp i kornsesongen. 

Norske Felleskjøp har gitt innspill til avtalepartene om at sonefrakttilskuddet bør gjeninnføres. Sonefrakttilskuddet ble avviklet i 2012.

Temaseminaret om handelspolitikk som ble arrangert i forbindelse med årsmøtet 2018  i Norske Felleskjøp omhandlet både korn som storpolitikk, utvikling i handelspolitiske avtaler og fremtidig utvikling i handel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.