Markedsordningen for korn

Felleskjøpets logo med korn rundt

Markedsordningen for korn består av jordbruksavtalens målpriser og tilskudd, importvern og markedsregulering. 

Markedsordningene i landbruket bygger på en forutsetning om at det er ønskelig å benytte egne norske ressurser i form av areal og arbeidskraft til å produsere en stor del av matbehovet. Markedsordningen for korn er derfor en del av en helhetlig landbrukspolitikk.

Gjeldende markedsordning for korn ble innført fra 01.07.2001 gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr 92 (2000-2001) basert på at:

  1. Statens kjøpeplikt for korn til faste priser ble erstattet av målpriser.
  2. Importsystemet legges om til et system med tollkvoter fordelt på auksjon.
  3. Pris- og markedsreguleringsansvaret legges til Felleskjøpet.

Begreper i kornmarkedet

Målpris

Målpris er pris til produsent avtalt i jordbruksforhandlingene. Målprisen er den prisen kornprodusentene i gjennomsnitt for året skal kunne oppnå for korn av basis kvalitet levert til kystanlegg i et balansert marked. Det er fastsatt målpriser for mathvete, matrug, oljefrø, bygg og havre. 

Basispris 

Basispris er den pris pr. uke for vare av basis kvalitet som gis ved Felleskjøpets transittanlegg ved Oslofjorden (Kambo, Drammen, Holmestrand og Larvik). For bygg gis basispris også i Trondheim. Basispris for den enkelte uke varierer gjennom sesongen slik at basisprisen er under målpris i innhøstingssesongen og stiger over målpris når innhøstingen er slutt. Formålet er å stimulere til ønsket levering i ulike perioder. Se nærmere omtale nedenfor.

 

Noteringspris 

Når oppnådd pris noteres til Landbruksdirektoratet, korrigeres for tillegg og trekk som ikke kan relateres til kornets matkvalitet og fôrverdi (som ulike avtaletillegg og trekk for manglende KSL-godkjenning). Som gjennomsnitt for året skal den veide noteringspris være lik målpris. 

Stedskorrigering 

Trekk i forhold til basispris for å dekke ekstra håndteringskostnader fram til noteringsanlegg ved kornmottak som ikke er noteringssteder. Stedskorrigering fastsettes av den enkelte kornhandler. 

Oppgjørspris 

Oppgjørsprisen er den prisen bonden får utbetalt for kornet. I Felleskjøpet tar utgangspunkt i basisprisen og korrigerer den for blant annet: 

  • Kvalitet
  • Leveringssted
  • Analyse- og avregningskostnader
  • Omsetningsavgift

Importvernet 

Norske kornpriser er normalt høyere enn prisene på verdensmarkedet. For å kunne opprettholde norsk kornproduksjon er det viktig med et godt vern mot importert korn. Samtidig er det viktig at mel- og kraftfôrindustrien er sikret tilgang på varer som ikke produseres i tilstrekkelige mengder i Norge. 

Importvernet for kornråvarer avviker fra importvernet for eksempelvis melk og kjøtt ved at importen ikke bremses gjennom toll, men gjennom kvotereguleringen. Basert på prognoser fra Felleskjøpet Agri markedsregulator for tilgang og forbruk av korn, fastsettes behovet for nødvendig suppleringsimport.  

Den nødvendige importen fordeles av Landbruksdirektoratet gjennom kvoter med redusert tollsats. Tollsatsen er satt slik at importkornet er omtrent like dyrt som norsk korn. I årene med ny markedsordning har importkornet vært noe billigere enn norsk korn. Dette sparer matmel- og kraftfôrindustrien for store beløp som også kommer forbrukere og husdyrprodusenter til gode. Prisrabatten på importkorn er mulig fordi importen er kvotebegrenset. Det er mulig å importere kornråvarer også utenom tollkvote, men da må det eventuelt betales ordinære tollsatser.  

Den nødvendige suppleringsimporten fordeles vanligvis på tre kvoteauksjoner; august, november og mai. Foran hver auksjon utarbeider Felleskjøpet ny prognose og gir reviderte anbefalinger til Landbruksdirektoratet. 

Nødvendig import 

Både bakere og kraftfôrindustri er avhengige av en del kornråvarer som ikke produseres i Norge. Uansett størrelsen på norsk kornproduksjon, vil det derfor måtte importeres en del korn hvert år. Felleskjøpet presenterte i 2017 en rapport som analyserte minimumsbehovet for slik import

Mottaks- og forsyningsplikt 

Felleskjøpet Agri har som markedsregulator mottaksplikt på korn og oljefrø fra alle kornprodusenter. For å sikre at alle kornprodusenter skal ha større mulighet til å få levert sitt korn ved et lokalt mottaksanlegg, har Felleskjøpet også en nærmere definert mottaksplikt fra andre kornhandlere (dobbel mottaksplikt).  

For å sikre konkurransen i kornmarkedet har Norske Felleskjøp forsyningsplikt av reguleringsvare til alle produsenter av matmel og kraftfôr. Så lenge Felleskjøpsgruppen har underdekning av norsk korn, gjelder forsyningsplikten bare reguleringsvare. Bruk av anbudskonkurranse i gjennomføringen av reguleringstiltak regnes som å innfri kravet om forsyningsplikt. 

Markedsregulering 

Omsetningsrådet har fra 1.1.2002 ansvaret for markedsregulering av korn. Norske Felleskjøp ble tildelt ansvaret som markedsregulator.  Felleskjøpet Agri overtok i 2021 det fulle ansvaret for markedsreguleringen. 

Formålet med markedsreguleringen er å stabilisere produsentprisene og bidra til noenlunde ens pris over hele landet, sikre avsetningsmulighet for produsentene og bidra til at produsentene oppnår priser inntil jordbruksavtalens forutsetninger. 

Ved overproduksjon har Felleskjøpet Agri ansvar for å regulere markedet og kan iverksette enten overlagring fra en sesong til en annen, eller omdisponering til andre formål dersom det finnes alternativ anvendelse av overskuddsvarer. 

For mye innkjøpt korn fra produsent vil, uten regulering, bli liggende over til neste år og gjøre interessen for å betale priser i samsvar med målprisene mindre. For å unngå slike pristrykkende overskudd kan markedsregulator iverksette tiltak for å skape balanse. Som markedsregulator kan Felleskjøpet Agri markedsregulator på egen hånd gi aktører priskompensasjon for overskudd som kan brukes i andre deler av kornmarkedet. I praksis betyr dette at målprisen på matkorn blir beskyttet ved at et overskudd blir benyttet av kraftfôrindustrien som betaler fôrkornpris. Dersom det oppstår overskudd også av fôrkorn, finnes ikke alternative markeder siden markedsordningen kun gjelder korn egnet til mat- eller fôrformål. Et slikt overskudd kan overlagres til neste sesong. 

Andre tiltak må eventuelt godkjennes av Omsetningsrådet. 

Kornsektoren skiller seg fra melke- og kjøttsektoren ved at andre kornhandlere deltar i gjennomføringen av reguleringstiltakene på lik linje med Felleskjøpets Landbruksdivisjon. Fordelingen av korn som håndteres av ulike aktører fastsettes etter innhenting av anbud i regi av Felleskjøpet Agri markedsregulator. 

Felleskjøpet Agri skal som markedsregulator: 

  • utarbeide prognoser for produksjon og etterspørsel etter norsk korn
  • utarbeide prisprognoser og sette noteringspriser
  • foreslå importkvoter
  • foreslå omsetningsavgift
  • gjennomføre avsetningstiltak

 

Omsetningsavgift 

For å finansiere markedsreguleringen, betaler kornprodusentene omsetningsavgift for alt korn og oljefrø som blir omsatt gjennom markedsordningen. Omsetningsavgift kan trekkes for hvete, rug, havre, bygg, rughvete, oljefrø, erter, lupiner og åkerbønner. 

Felleskjøpet Agri markedsregulator vurderer i forkant av hver kornsesong behovet for markedsregulering. Ut fra dette og de faste kostnadene knyttet til markedsordningen foreslår Felleskjøpet Agri en sats for omsetningsavgift overfor Omsetningsrådet. 

Maksimal avgiftssats fastsettes av Landbruksdepartementet. 

Prissystemet 

Det fastsettes siden 2001 årlige målpriser i jordbruksforhandlingene. Målpriser fastsettes på mathvete, matrug, bygg, havre og oljevekster og gjelder fem av Felleskjøpets mottaksanlegg. Dette er mottaks- og transittanleggene på Kambo, Drammen, Holmestrand, Larvik, samt Trondheim for bygg. Dette er store utskipingsanlegg fra overskuddsområde til underskuddsområde. Disse anleggene bindes til i gjennomsnitt å ta ut priser som sammenveid skal bli så nær målprisene som mulig. 

Ved alle andre FK-anlegg og for alle andre aktører står en fritt i sin prissetting til produsent.  

Den noterte pris til produsent ved disse anleggene skal i gjennomsnitt for året ikke overstige målprisen. For å sikre uttak av målpris utarbeider Felleskjøpet prognoser for hvordan produksjonen og etterspørselssituasjonen for norsk korn vil bli for sesongen. Det er etablert et godt samarbeid mellom mange aktører, slik som Landbrukets Forsøksringer, Landbruksdirektoratet, resten av landbrukssamvirket og bransjen for øvrig, som bidrar til at prognosene skal bli så pålitelige som mulig. Prognosearbeidet er under stadig utvikling. 

Felleskjøpet Agri markedsregulator setter på bakgrunn av dette løpende basispriser ved noteringsanleggene. Prisene kan ikke overstige målprisen med mer enn 10 prosent. To tredeler av kornet tas imot direkte fra produsent i august og september. Også ellers i året er leveringsmønsteret forholdsvis stabilt fra år til år. Dette gjør det mulig å lage gode prognoser som grunnlag for å ta ut priser som avviker lite fra målprisene. Overnoteringer forekommer likevel, og etter jordbruksavtalen skal slike overskridelser tas igjen neste år i form av redusert styringspris. Notering under målpris gir ikke grunnlag for korrigering i påfølgende år. 

Prisnedskrivningstilskudd 

For å opprettholde hovedtrekkene i produksjonsfordelingen i landbruket og å oppnå en rasjonell kornhandtering og kornstrøm, skal mest mulig korn kanaliseres gjennom markedsordningen. For å oppnå dette, og for at det skal være mulig for myndighetene å regulere prisnivået på korn til kraftfôr- og matmelproduksjon, skrives kornprisen ned med et avtalefestet prisnedskrivningstilskudd til kornhandler som kjøper korn fra produsent (bonde). 

Prisnedskrivingstilskuddet reduserer prisen fra kornhandler til industri ved kjøp av norsk vare. Siden tollsatsene for kvoteimport fastsettes med utgangspunkt i differansen mellom denne reduserte prisen og verdensmarkedets priser, bidrar prisnedskrivingstilskuddet også til at kostnaden ved import av korn reduseres. 

Kalender

15.00-16.00 9. mars 2023

Siste nytt

Felleskjøpet Agri reduserer basisprisen på matkveite og matrug frå 12. desember og aukar basisprisen på bygg frå nyttår for å sikre uttak av målpris.

Prognosane for forventa avling har auka med 59 000 tonn sidan september, og avlinga ser ut til å bli 20 prosent over gjennomsnittet for dei siste fem åra.

Prognosane viser at forventa tilgang er justert opp 54 000 tonn sidan august og 14 prosent høgare enn gjennomsnittet for dei siste fem åra, 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.