Felleskjøpenes historie

Fælleskjøpets Landbruksmaskinfabrik

Fælleskjøpets Landbruksmaskinfabrik

Det er lettere å få kontroll på pris og kvalitet når flere kjøper sammen. Slik kan Felleskjøpets historie sammenfattes.

Kort om historien

  • Behovet for innkjøp av drifstmidler økte fra midten av 1800-tallet det var viktig å få handelen inn i betryggende former 
  • I 1896 ble Landhusholdning-selskaberbnes Fællesinnkjøbsforening stiftet som landets første felleskjøp 
  • Felleskjøpet Trondheim 1923 
  • Felleskjøpenes Landsforbund ble stiftet i 1934 
  • Felleskjøpet Rogaland Agder 1970 
  • Felleskjøpet Troms går inn i Felleskjøpet Trondheim i 1973 
  • Norske Felleskjøp ble stiftet i 1973 
  • FK Maskin etablert i 1991 
  • Felleskjøpet Fôrutvikling etablert 1992 
  • Markedsregulering av kornsektoren til Norske Felleskjøp fra 2001 
  • Felleskjøpet Øst Vest og Felleskjøpet Trondheim fusjonerte 2007 til Felleskjøpet Agri
  • Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal fusjonerte med Felleskjøpet Agri i 2015

De enkelte felleskjøp

Fra midten av 1800-tallet økte behovet for innkjøp av driftsmidler i landbruket. Gjennom forsøk og erfaring fant en ut at ved bruk av mineralgjødsel og bedre såfrø kunne en oppnå større og bedre avlinger, og at kraftfôr og sterkere fôring kunne øke avkastningen fra husdyra.

Det var flere grupperinger som på denne tida gjorde forsøk på å organisere omsetningen av driftsmidler for å få den inn i betryggende former når det gjaldt priser og kvalitet. Særlig landhusholdningsselskapene gjorde en stor innsats. Ettersom virksomheten økte i omfang, ble det klart at denne virksomheten ikke passet inn i landhusholdningsselskapenes arbeid.

Landhusholdningsselskapene satte da inn krefter på å finne fram til en ny organisering for felles innkjøp av driftsmidler. Den 5. februar 1896 ble Landhusholdningsselskabernes Fællesinnkjøbsforening stiftet i Kristiania. Dette selskapet var begynnelsen til Felleskjøpet Østlandet. Fire av landhusholdningsselskapene var med fra starten; Østfold, Hedmark, Oppland og Buskerud. I 1903 kom Akershus med, Vestfold i 1904, og i 1909 kom Telemark med. Aust Agder Landhusholdningsselskap kom med i 1912. Navnet ble i 1908 endret til Landhusholdningenes Felleskjøp, i 1921 til Felleskjøpet Oslo, og i 1985 til Felleskjøpet Østlandet.
På Lister og Mandals Amts Landhusholdningsselskabs årsmøte 5. oktober 1899 ble det vedtatt å stifte en egen innkjøpsforening. Denne fikk senere navnet Agder Kjøpelag. Aust-Agder Felleskjøp eksisterte fra 1921 til 1928 etter å ha vært med i Østlandet fra 1912. I Rogaland tok i 1899 Landhusholdningsselskabs over fellesinnkjøpsvirksomheten fra Stavanger Amts Landbruksforening. Dette regnes som stiftelsesåret til Felleskjøpet Rogaland Agder. Rogaland Felleskjøp og Agder Kjøpelag fusjonerte fra 1. januar 1970 til Felleskjøpet Rogaland Agder.

Det var samtidig gjort forarbeid for at 4 amt (Stavanger, Søndre- og Nordre Bergenhus og Romsdals amt) kunne gå sammen på Vestlandet. I 1900 ble De Vestlandske Landhusholdningsselskabers Fællesinnkjøbsforening stiftet. Etter misnøye meldte Stavanger Amts Landhusholdningsselskab seg ut i 1906. I 1910, med funksjonsstart i 1911, ble felleskjøpforeningen for Vestlandet omorganisert og fikk navnet Det Vestlandske Kjøbelag. Navnet ble endret til Vestlandske Felleskjøp i 1974 og til Felleskjøpet Vestlandet i 1985. Felleskjøpet Vestlandet fusjonerte med Felleskjøpet Østlandet til Felleskjøpet Øst Vest 1. januar 1999.

I 1915 ble Romsdals Amts Felleskjøp stiftet med kontor i Molde. I 1919 ble felleskjøpet omorganisert, og samarbeidet med Vestlandske Kjøpelag ble brutt. Etter en periode med uenighet ble Møre Felleskjøp i 1926 flyttet til Ålesund, mens Romsdals Sals- og Kjøpelag, som var dannet i 1919 og begynte å virke fra 1920, og opprettet eget firma i Molde. Nordmøre Landbruksforretning, som kom i gang allerede i 1913, holdt til i Kristiansund. De to sistnevnte slo seg sammen til Nordmøre og Romsdal Felleskjøp i 1970. Møre Felleskjøp fusjonerte med Felleskjøpet Øst Vest 1. januar 2000.

Felleskjøpet Øst Vest og Nordmøre og Romsdal Felleskjøp samarbeider om en felles kraftfôrfabrikk på Vestnes (Møre og Romsdal Kornsilo). Den ble tatt i bruk høsten 1982.

I 1893 besluttet styret i Nordre Trondhjems amts landhusholdningsselskab å påta seg fellesinnkjøp av driftsmidler, og i 1897 begynte Søndre Trondhjems amts landhusholdningsselskab med det samme. I 1900 gikk de sammen og dannet Landhusholdningsselskabernes Fællesforretning. I 1905 dannet de et nytt selskap, Nordenfjeldske landhusholdningsselskabers indkjøbs- og salgsforening. Nordland og Troms landhusholdningsselskaper kom i 1913 med som andelshavere. I 1923 overlot landbruksselskapene ledelsen av forretningen til medlemmene, det ble vedtatt nye vedtekter og navnet ble endret til Felleskjøpet Trondheim. I 1920 ble Troms Felleskjøp stiftet, og Troms Landbruksselskap meldte seg ut av Felleskjøpet Trondheim. I 1973 gikk Troms Felleskjøp inn i Felleskjøpet Trondheim.

Samarbeid mellom felleskjøpene

Ved dannelsen av felleskjøpene var det en viss kontakt mellom landsdelene, og kontakten fortsatte etter at felleskjøpene var dannet. Forretningslederne hadde behov for å møtes, og en begynte derfor å holde disponentmøter år om annet. Det første ble holdt i 1908. De arbeidet med felles holdninger overfor myndighetene, men disponentmøtet var også forum for informasjon og erfaringsutveksling.

Et formalisert samarbeide begynte i 1919 da felleskjøpene sammen opprettet Samvirkesentralen for å ta seg av innkjøp av utenlandske varer og arbeide for nye tiltak. Dette gikk ikke etter forventningene, og sentralen ble nedlagt i 1923.

Med hjelp av Samvirkeutvalget i Selskapet for Norges Vel ble Felleskjøpenes Landsforbund stiftet i 1934. Formålet var " å fremme samarbeidet mellom felleskjøpene samt å ivareta disses felles interesser". Disponenten i Trondheim, G. Næumann, ble valgt til den første styreformann og fungerte til 1945. Sekretærarbeidet ble utført av det felleskjøpet som styreformannen kom fra. På grunn av vanskelige kommunikasjonsforhold ble det i 1940 besluttet å opprette et sekretariat også i Oslo.

Under krigen økte arbeidsbyrden ved sekretariatet sterkt. På et disponentmøte i 1944 ble det enighet om at det burde ansettes en generalsekretær med kontor i Oslo og omfordeling av kostnadene. På Landsforbundets årsmøte 27. juni 1945 ble det gjort endelig vedtak om å opprette sekretariatet og å tilby Hans Borgen stillingen som generalsekretær. Det ble også besluttet, under visse forutsetninger, å melde Felleskjøpenes Landsforbund inn i Felleskontoret for Landbrukets Omsetningsorganisasjoner.

Allerede i 1939 hadde Landsforbundet inngått en avtale med NKL for å dele arbeidsoppgaver og unngå konkurranse. Etter krigen til midt på 50-tallet arbeidet sekretariatet mye med å sette opp prioriteringslister over tildeling av byggekvoter til Felleskjøpene.
Etter krigen var det en sterk økning i maskinomsetningen, og denne veksten skapte et nytt behov for samarbeid. I 1967 ble det opprettet et eget organ til å ta seg av dette, Felleskjøpenes Innkjøpskontor som var tilknyttet Landsforbundet. Det ble nødvendig å skille denne virksomheten ut, og i 1969 ble innkjøpskontoret for maskiner omdannet til Felleskjøpenes Maskinkjøp A/S.

Under og etter EF-diskusjonen på begynnelsen av 70-tallet modnet tanken om å stifte en ny organisasjon som skulle ta over både Landsforbundets og Maskinkjøps oppgaver. Styret fant det mindre hensiktsmessig å fortsette med 2 samarbeidsorganisasjoner. Etter en organisasjonsmessig behandling ble det på årsmøtet i Felleskjøpenes Landsforbund 27. august 1973 vedtatt å stifte Norske Felleskjøp og å oppløse Felleskjøpenes Landsforbund. På en ekstraordinær generalforsamling i Felleskjøpenes Maskinkjøp A/S ble det samme dag besluttet å oppløse selskapet og å overdra selskapets aktiva og passiva til Norske Felleskjøp.

Ved en vedtektsendring på årsmøtet i 1975 kom for første gang tillitsvalgte med i styret i Norske Felleskjøp med 3 representanter. Etter den siste vedtektsendringen i 1992 består styret bare av tillitsvalgte.

Det har vært arbeidet mye med å finne fram til Norske Felleskjøps plass og funksjon i felleskjøpsystemet. I 1980 ble det lagt fram en utredning for styret i Norske Felleskjøp som het: Felleskjøpene og Norske Felleskjøps oppgaver, organisasjon og plass i norsk landbrukssamvirke. Dette resulterte i nye vedtekter for Norske Felleskjøp vedtatt på årsmøtet i 1982. Det samme årsmøtet vedtok også å sette i gang et arbeid med å utforme et handlingsprogram for Norske Felleskjøp. Handlingsprogrammet ble vedtatt på årsmøtet i 1985 og la til grunn et forpliktende samarbeid mellom de seks felleskjøpene. Norske Felleskjøp skulle bli delegert fullmakter for å få til en kostnadsbesparende samordning av innkjøpsforhandlinger og markedsføring, utnytting av felles kompetanse, opplæring av ansatte og tillitsvalgte og samarbeid om investeringsplaner og finansieringsordninger. Styret vedtok en organisasjonsplan med administrasjonsfunksjon og to hovedavdelinger: landbruksteknisk og tonnvare. For å satse mer innen havbruksnæringen ble det opprettet en produktsjefsstilling for fiske/havbruk i 1986. Det ble også besluttet å opprette et samarbeidsorgan bestående av de daglige lederne i Felleskjøpene; Direktørmøtet. I 1988 fikk Norske Felleskjøp en egen seksjon for akvakultur.

Landbrukets Sentralforbund tok på 60-tallet initiativ til å få utredet spørsmålet om fordelene ved et samarbeid om felles innkjøp av oljeprodukter. De fleste økonomiske organisasjonene stilte seg bak ideen, og det ble i 1966 opprettet en oljekomité med 5 medlemmer fra organisasjonene. I 1972 ansatte Felleskjøpenes Landsforbund en person for å utføre det daglige arbeidet på vegne av oljekomiteen. Oljeavdelingen i NFK arbeidet både med diesel til gårdstank, smøreoljer til landbruket og fyringsolje til samvirkebedriftene. I 1989 ble oljekomiteéns virksomhet knyttet til samvirkebedriftene skilt ut i eget selskap, LANDOL Ans, med organisasjonene bak oljeavtalen fra 1965 som eiere. Oljeavdelingen i Norske Felleskjøp ble nedlagt i 1992 og virksomheten videreført i Felleskjøpet Maskin.

Før årsmøtet i Norske Felleskjøp i 1990 hadde et strategiutvalg arbeidet i nesten 3 år for å finne fram til strategier som NFK skulle arbeide etter. Utvalgsarbeidet førte ikke til konkrete resultater. Styret bestemte seg da for å benytte ekstern konsulenthjelp. Med bakgrunn i en styrekonferanse i februar 1991 og rapporten fra konsulentfirmaet EKO Konsulent A/S (Kjellevollrapporten), vedtok årsmøtet i 1991 en prinsippskisse til omstrukturering av samarbeidet innen FK-gruppen. Utgangspunktet var at Felleskjøpene ville fortsette å samarbeide i et større omfang enn tidligere og at en ønsket å bygge ned Norske Felleskjøp som i 1990 hadde 40 ansatte. En arbeidsgruppe bestående av FK-direktører fikk i oppdrag å utarbeide forslag til oppdelig av NFK's aktiviteter. Arbeidet med nye vedtekter for NFK ble utført av en formannsgruppe i styret.

Felleskjøpet Maskin BA ble startet 20. november 1991 og kom i gang med drifta 1. juli 1992. FKM hadde felles innkjøp og import av traktorer og maskiner, felles delelager og også kjedekontor for FK butikken fram til 31. desember 2006.

Felleskjøpet Fôrutvikling BA ble etablert av de regionale Felleskjøpene høsten 1992 og kom i gang 1. januar 1993. FKF har siden hatt ansvar for forsknings- og produktutviklingsvirksomheten på området fôr til husdyr. Selskapet har hatt stor suksess og har bidratt til betydelig forbedringer av produksjonsresultatene i husdyrproduksjonen i Norge. Felleskjøpet Fôrutvikling har i 2009 11 ansatte hvorav 9 har sin arbeidsplass på Tunga i Trondheim og to har sin arbeidsplass ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

Felleskjøpet Agri ble etablert som et felles prosjekt på plantekultursektoren med blant annet ansvar for forhandlinger om priser og vilkår for handelsgjødsel og plantevernmidler.

I 2001 fikk Norske Felleskjøp ansvaret for markedsregulering av det norske kornmarkedet. Felleskjøpene bygget NFK opp til et sentralledd med fullmakter for å kunne gjennomføre markedsreguleringen. I årene 2003 – 2009 er det iverksatt både omdisponering av matkorn til fôr og overlagring fra en sesong til neste. Priser er tatt ut stort sett i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger.

I 2002 vedtok Stortinget nye regler for tollfri import fra de minst utviklede landene. Felleskjøpene vurderte mulighetene for å importere råvarer til kraftfôr gjennom denne ordningen, og satte i gang et forprosjekt i regi av Norske Felleskjøp. Valget falt på soya og Mosambik, hvor det ikke hadde vært dyrket av soya på mange år. I samarbeid med Norad, Norges Vel og den amerikanske bistandsorganisasjonen CLUSA (The Cooporative League of the United States of America) ble det satt i gang et prosjekt med produksjon av soya hos 3 000 bønder i landet. Disse fikk opplæring og gratis såkorn det første året, samtidig som Felleskjøpet garanterte for avsetning til verdensmarkedspris.

Et nytt prosjekt i Mosambik ble satt i gang i 2006 med sikte på å utvikle den lokale organisasjonen Ikuru til et innkjøpssamvirke, som i første omgang skal skaffe bønder i Mosambik såvare, og etter hvert også plantevernmidler, kunstgjødsel og kalk.

Felleskjøpet Øst Vest og Felleskjøpet Trondheim fusjonerte 1. januar 2007. Det nye selskapet tok navnet Felleskjøpet Agri (FKA). Felleskjøpet Maskin ble overtatt og innlemmet i Felleskjøpet Agri etter fusjonen.

1. juli 2009 solgte Felleskjøpet Rogaland Agder sine andeler i Norske Felleskjøp til Felleskjøpet Agri. 

1. oktober 2015 fusjonerte Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal med Felleskjøpet Agri.

– Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal var kommet til et veiskille der vi valgte å inngå fusjonsforhandlinger med Felleskjøpet Agri. Forhandlingene er ført med en god tone, og vi har gått gjennom alle fordeler og eventuell ulemper en fusjon vil medføre. Med unntak av få stemmer på våre medlemsmøter var det gitt signaler på at fusjon var riktig nå. I ekstraordinært årsmøte gikk årsmøtet enstemmig inn for en fusjon. Alle medlemmene i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal vil videreføre sitt medlemskap i Felleskjøpet Agri, sier styreleder i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, Olav Håkon Ulfsnes.

Kalender

9.00-12.00 20. april 2017

Oslo

12.00-17.00 20. april 2017

Oslo

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.