Høring om statsbudsjettet og jordbruket

Norske Felleskjøp ber om at kornøkonomien bedres og at fraktordningene opprettholdes for å sikre økt matproduksjon over hele landet.

Til: Stortingets Næringskomité

Fra: Norske Felleskjøp                                                                                 Oslo, 01.06.2016

 

 

Høring vedr. Prp. 133 S ( 2015 – 2016 ) jordbrukoppgjøret 2016

Hovedmålet for landbrukspolitikken må være at norsk jordbruk skal produsere så mye som mulig av Norges behov for rein og trygg mat på norske arealer.

Fundamentet for en høy matproduksjon, økt selvforsyning og styrket matberedskap i Norge ligger i at vi er i stand til å bruke hele det knappe jordbruksarealet til produksjon av mat og matråvarer. Kjøttet vi spiser og melka vi drikker bør i hovedsak være basert på at dyra våre spiser norsk fôr for at vi skal kunne snakke om norskprodusert mat og reell matvareberedskap. Norsk kornproduksjon i kombinasjon med utnyttelse av grasresursene i distriktene er en bærebjelkene i norsk fôrproduksjon.

Norsk landbrukspolitikk har i flere tiår vært innrettet slik at den stimulerer til en fordeling av produksjonen mellom ulike landsdeler. Kornproduksjon foregår i de områdene som er egnet for dette, mens spesielt de grovfôrbaserte husdyrproduksjonene er kanalisert til distriktene. Denne politikken har gjort det mulig å bruke tilnærmet hele det norske jordbruksarealet. Ser en på hva vi faktisk bruker jordbruksarealet i Norge til er det tydelig at husdyrprodusentene i distriktene og kornprodusentene i de sentrale områdene er gjensidig avhengig av hverandre.

Alternativet til en slik arbeidsdeling i jordbruket som vi har hatt siden 1950-tallet vil være å rekanalisere husdyrproduksjonene til kornområdene og basere store deler av det norske jordbruket på importerte kraftfôrråvarer. Det vil medføre at jordbruket i distriktene over tid langt på vei vil forsvinne samtidig som omfanget av norsk matproduksjon basert på norske ressurser vil bli kraftig redusert.

Norske Felleskjøp er positive til at Statens tilbud og jordbruksavtalen for 2016 legger vekt på betydningen av å bruke kornarealene til kornproduksjon. Vi forventer at dette også blir vektlagt i den kommende stortingsmeldingen om jordbrukspolitikken.

I forkant av jordbruksforhandlingene 2016 har Norske Felleskjøp gitt sine anbefalinger til avtalepartene.

Norske Felleskjøp hadde følgende hovedprioriteringer foran årets forhandlinger:

  • Styrke økonomien i kornproduksjonen. Økt bruk av arealtilskudd og prisnedskrivningstilskudd på korn er nødvendig og må tilpasses for å sikre økonomien i husdyrproduksjonene og i verdikjeden for mel- og bakervarer.
  • Styrke fraktordningene for korn og kraftfôr
  • Øke produktiviteten på jordbruksarealene ved å sikre tilstrekkelige midler til drenering

Styrket kornøkonomi; økt kornpris, arealtilskudd og bruk av prisnedskrivning

 

Norske Felleskjøp konstaterer at økonomien i kornproduksjonen er svakere enn for alle øvrige produksjoner og mener at vederlaget til arbeid og egenkapital pr. årsverk må bringes opp på nivå med de øvrige produksjonene i jordbruket for å stanse nedgangen i kornarealet.

 

Norske Felleskjøp ba derfor om at kornprisen måtte økes med 9 øre/kg samtidig som arealtilskuddet økes tilsvarende med 7 øre/kg korn.

Av den foreslåtte kornprisøkningen på 9 øre/kg ville inndekning av beregnet kostnadsvekst i 2016 utgjøre 2 øre/kg, mens resterende 7 øre/kg ville gitt grunnlag for en reell lønnsomhetsforbedring. I tillegg ville det være nødvendig å styrke arealtilskuddet med 25 kr/dekar. Norske Felleskjøp mener at et nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd må innebære at en åpner mulighetene for å søke arealtilskudd knyttet til hvert enkelt jordstykke/ skifte. Dette vil gi muligheter for en differensiering av arealtilskuddet for å sikre fortsatt drift av små jordstykker, noe som er avgjørende for å kunne øke kornproduksjonen i Norge igjen.

Økt kornpris og økte arealtilskudd må følges opp i jordbruksoppgjøret for 2017 og 2018 slik at økonomien i kornproduksjonen over en treårsperiode kan komme opp på et inntektsnivå tilsvarende gjennomsnittet av de øvrige jordbruksproduksjonene.

For å hindre at en slik helt nødvendig lønnsomhetsforbedring i kornproduksjonen ikke skal gå ut over økonomien i husdyrproduksjonene vil økt bruk av arealtilskudd i kornproduksjonen kunne bidra til både å sikre fortsatt drift av små skifter og til å redusere kostnadsveksten videre i verdikjeden.

I den grad en ikke kan styrke inntektene i husdyrproduksjonene gjennom økt prisuttak i markedet slik at det forsvarer en økt kornpris, mener Norske Felleskjøp at økningen i kornpris må dekkes inn gjennom et økt prisnedskrivingstilskudd på korn.

Norsk matkornproduksjon viktig både av beredskaps- og klimahensyn

Matkornet står i en særstilling fordi det er nøkkelen til en høy selvforsyning av mat, men også fordi økt produksjon og forbruk kan bidra til å redusere klimaavtrykket i kostholdet målt på energibasis. Matkorn er en av de matvarene vi kan spise som har lavest utslipp av klimagasser. I tillegg kan matkornet ved behov også benyttes som råvare til kraftfôr. En utfordring i dag er den stadig økende importen av ferdige brød og deiger. Denne importen utgjør nå om lag 25 % av vårt totale matkornforbruk. Et tilstrekkelig høyt matkorntilskudd er nødvendig for å sikre konkurransekraften til verdikjeden for matkorn og det er positivt at Regjeringen følger opp dette i årets jordbrukoppgjør.

 

Fraktordningene er avgjørende for like konkurransevilkår mellom sentrale områder og distriktene

Det er husdyrproduksjonene som er basisen for jordbruk og arealutnytting i distriktene. Tilnærmet alt husdyrhold er avhengig av tilgang på kraftfôr. Kraftfôrkostnadene er derfor en viktig faktor for å sikre konkurransedyktighet i distriktsjordbruket. 

Fraktordningene

Formålet med fraktordningene for korn og kraftfôr er å utjevne kostnadene på korn og kraftfôr mellom områder med og uten eget korn.

Norske Felleskjøp mener at fraktordningen for frakt av kraftfôr burde vært styrket med 10 millioner kroner. Dette vil redusere bondens fraktkostnader i distriktene med om lag 15 kr/tonn.

Med bakgrunn i at fraktordningene ikke har blitt styrket siden 2012 vil økte kostnader til frakt av kraftfôr måtte dekkes inn av husdyrprodusentene og bruk med store avstander til kraftfôrfabrikk vil tape konkurransekraft.

 

Grøfting er avgjørende for økt lønnsomhet og for reduksjon av klima og miljøbelastningen

God dreneringstilstand er et av de viktigste tiltakene for å øke avlingene pr dekar, hindre pakkeskader på jorda og for å redusere erosjon fra jordbruksarealer og utslipp av klimagasser i form av lystgass. Økte avlinger er den viktigste faktoren til bedret lønnsomhet i kornproduksjonen.

God dreneringstilstand

Norske Felleskjøp ba om at den årlige bevilgningen til drenering på 100 mill kroner over jordbruksavtalen ble videreført minst på dagens nivå, og at tilskuddssatsen pr. dekar måtte økes fra 1000 til 2000 kroner. I tillegg ba vi om at det for å kunne øke dreneringskapasiteten og redusere kostnadene ble åpnet opp for at de som utfører grøfting i sommerhalvåret kan motta arealtilskudd selv om det ikke er produksjon på det aktuelle arealet dette året. Ikke noe av dette er innfridd i årets jordbruksavtale.

Vi mener at økt drenering vil være et godt tiltak både for å redusere utslippet av klimagasser, øke produksjonen av korn og dermed bedre inntektene til kornprodusentene. For at det skal være bedriftsøkonomisk lønnsomt å drenere med dagens økonomi i kornproduksjonen må tilskuddssatsen økes til minimum 2000 kr/daa.

 

 

 

Anne Jødahl Skuterud                                                                                              Lars Fredrik Stuve

Styreleder Norske Felleskjøp                                                                                 Adm. dir. Norske Felleskjøp

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.