Hvorfor importerer vi soya?

Knut Røflo, adm.dir Felleskjøpet Fôrutvikling

Felleskjøpet har som mål å bruke så mye norske råvarer i sitt kraftfôr som mulig. Det er mest lønnsomt for norsk jordbruk og gir forbrukerne trygge og gode produkter. Samtidig må vi importere protein-kilder til Norge for å ha et effektivt og konkurransedyktig landbruk. Da er bærekraftig dyrket soya det beste alternativet i kombinasjon med norsk korn og godt gras.

Norge er et lite land i en stor verden, men vi spiser mer mat enn vi selv produserer. Samtidig vokser befolkningen og velstanden verden over. Klimaendringer og politisk ustabilitet betyr at sikker matforsyning kanskje ikke blir opplagt. I følge FN må verdens matproduksjon øke med hele 70 prosent fram mot 2050. FN anslår at soyaforbruket vil dobles de neste femti årene. Det betyr at vi ikke kan nøye oss med å dyrke mat der det er enklest. Vi må dyrke mat overalt hvor vi kan – også i Norge.

Det krever en balansegang. Brasiliansk soyaproduksjon er basert på landets naturgitte fortrinn. Vi kan ikke produsere soya i Norge. Men soyamel er et viktig råvare som faktisk gjør det mulig å øke produktiviteten på norske gras- og kornressurser. Dette samspillet øker den norske bondens bidrag til å mette verdens fremtidige matbehov.

Til Norge, som i Europa ellers importeres soya til fôr fordi vi har klima og vekstforhold til å dyrke andre vekster som gras, hvete, bygg og havre. Soya utgjorde i 2015 omtrent 10 prosent av innholdet i norsk kraftfôr. Derfor blir et ensidig fokus på soya feil. Selv om vi utnytter alle tilgjengelige grasressurser i Norge må vi uansett importere mat og råstoff til kraftfôr. Uten tilgang til importerte fôrråvarer ville husdyrproduksjonen bli dramatisk redusert både i omfang og kvalitet.

Soya passer ypperlig med det norske fôrkornet. Vi kan betrakte soyamel som et «proteinkonsentrat» som gir plass til mer bruk av norsk korn, enn om man for eksempel brukte kun raps som proteinkilde. Det er sjølsagt mulig å erstatte soya med andre proteinkilder, men ingen er like gode som soya. Fordi soya er proteinrik trenger man alternativt mer av andre proteinkilder som raps og solsikke. Soya bidrar altså til høyest mulig andel norske råvare i kraftfôret. Å bytte ut soya vil bety økte kostnader for bonden, som igjen må bety økt betalingsvilje hos forbrukerne.

Norge er et lite land i en stor verden. Vår soyaimport utgjør bare 0,35 prosent av verdens totale produksjon. Men, i «nisjemarkedet» for NON GMO soya er vi en stor aktør. Norge kjøper hele 17 prosent av all bærekraftig produsert soya globalt. Og uten denne etterspørselen etter bærekraftig soya, ville ikke produsentene ha noen grunn til å tilby det.

Norsk fôrbransje var først i verden da en samla næring i 1996 bestemte seg for å kjøpe NON GMO (ikke genmodifisert) soya. Felleskjøpet har kjøpt bærekraft-sertifisert soya siden 2009. Den norske er verdikjeden dessuten avskogingsfri. Det er ikke hugget skog i Amazonas siden 2004 som følge av soyaimport til husdyrkraftfôr.

Da FNs klimasjef Christiana Figueres gjestet Norge i høst var hun tydelig på den viktige rollen lokale myndigheter, næringsliv, finanssektor og frivillige organisasjoner spiller i klimaløsningen. I Brasil har de lykkes med nettopp dette. Der har avskogingen blitt redusert med 80 prosent siden 2004. Felleskjøpets og Norges beste bidrag er høy tilstedeværelse og påvirkning av produksjonen. Vi stiller og skal stille strenge krav til råvarene vi importerer. Dette er bærekraft satt i system. Bærekraft handler om å sette miljø, økonomi og sosiale hensyn i sammenheng.

Fremover står vi overfor mange og store oppgaver. Vi skal fortsatt bidra til en bærekraftig soyaproduksjon. Samtidig må vi øke både mengde og kvalitet på norsk korn og grovfôr. Og vi jobber med å finne nye proteinkilder. Derfor har store deler av næringa etablert innovasjonssenteret «Foods of Norway» på NMBU. Senteret er finansiert av Forskningsrådet, NMBU og næringa. Målsettinga er å utvikle nye fôrressurser i fra biomasse som i dag ikke blir brukt til fôr eller mat. Senteret skal også arbeide med å forbedre verdien av norsk grovfôr.

I Felleskjøpet jobber vi altså på flere fronter samtidig. Vårt bidrag er å legge til rette for at vi i Norge kan produsere mat så rent, bærekraftig og økonomisk som mulig. Soya er og vil i lang tid være en viktig bestanddel i fôr og dermed i maten vår. Så lenge vi bruker soya skal vi også sørge for at den er bærekraftig.

Enkelte synes at soyabruk i Norge er sidestilt med miljøkriminalitet. Jeg tar et annet standpunkt: Soya i norsk husdyrfôr bidrar til at vi kan optimalisere bruk av norsk korn og grovfôr og blir vurdert som et forbilde for godt miljø og klimaarbeid. Som nasjon kan vi være stolte av vår innsats. I tillegg har næringa store ambisjoner om å bidra videre.

Denne kronikken har også stått i Nationen 21.05.16

Kalender

9.00-12.00 20. april 2017

Oslo

12.00-17.00 20. april 2017

Oslo

Siste nytt

Norske Felleskjøp har justert basisprisane for matkveite og oljefrø med sikte på å ta ut målpris.

Felleskjøpet og hele kornbransjen ber Stortinget om å videreføre dagens samvirkebaserte markedsregulering for korn.

Mykotoksinanalyser per medio januar 2017 viser noe høyere DON-verdier enn de siste tre årene, men vesentlig mindre enn perioden 2010 - 2012.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.