Denne uttalelsen ble vedtatt av årsmøtet i Norske Felleskjøp i Åndalsnes torsdag 22. april 2010.
Fokus på fôrproduksjon
Fôrproduksjon på innmark og utmark er grunnlaget for vårt landbruk. Norsk fôrproduksjon må økes for å møte framtidas behov. De norske jordbruksarealene må utvides og produktiviteten bedres. For å oppnå dette må jordbruksarealet i hele landet utnyttes gjennom en aktiv landbruks- og distriktspolitikk. En må sikre en variert bruksstruktur som kan utnytte både de beste og de marginale jordbruksarealene. Virkemidlene må samtidig utformes slik at de stimulerer til økt volum og økt kvalitet.
Behov for offentlig styring
Den globale finanskrisen viser behovet for en sterk offentlig styring av markeder av stor samfunnsmessig betydning. En videreutvikling av norsk landbruk i ønsket retning forutsetter økt bruk av fellesmidler over Statsbudsjettet samtidig som en løpende må arbeide for å sikre et effektivt importvern. Stortingsmeldinga må slå fast fellesskapets vilje og forpliktelser til å sikre grunnlaget for prisuttak i markedet gjennom et fortsatt sterkt importvern i kombinasjon med en budsjettfinansiering av landbruket som gir et reelt grunnlag for å skape nødvendig framtidstro i næringa. Behovet for at fellesskapet utvikler og vedlikeholder utjevningsordninger knyttet til fraktkostnader og andre distriktsulemper er avgjørende for å sikre at hele arealet kan opprettholdes til aktiv matproduksjon.
Fortsatt kanalisering
Kanaliseringspolitikken er viktig for å sikre arealutnytting i hele landet. Gjennom en styrt arbeidsdeling i norsk landbruk gir en rom for en størst mulig samlet landbruksproduksjon innenfor et begrenset norsk marked. Kanaliseringspolitikken må videreføres. Lønnsomheten i kvalitetsorientert kornproduksjon må bedres samtidig med at lønnsomheten i husdyrproduksjon styrkes.
Norge er et høykostland. Importvernet begrenser muligheten til prisuttak nasjonalt. En ny WTO- avtale slik vi nå ser konturene av, vil øke disse utfordringene kraftig. Korn og fôrsektoren er spesielt utsatt. Foreløpige skisser til ny WTO- avtale innebærer store tollreduksjoner uten noen sensitiv behandling for kornsektoren. Nye tollsatser vil ikke være tilstrekkelige til å sikre prisnivået på korn. Dersom importvernet for denne sektoren svekkes, må fellesskapet øke sitt bidrag gjennom prisnedskriving og andre tiltak som kan holde økonomien i produksjon oppe.