Slik åpna styreleder Steinar Dvergsdal Norske Felleskjøp sitt temaseminar. En ny stortingsmelding om landbrukspolitikken skal skrives, og Felleskjøpet valgte å sette fokus på en effektiv norsk fôrproduksjon.
Mulig å øke produksjonen
Ekspedisjonssjef Leif Forsell i Landbruks- og matdepartementet er optimistisk i forhold til mulighetene av å øke produksjonen. Volumet i landbruksproduksjonen har økt 90 prosent på 50 år og 13 prosent på de siste 20 år. – Økningen har kommet fordi bøndene har hatt gode forutsetninger for landbruk, teknisk utvikling, planteforedling, annen innovasjon og nyskapning. Leif Forsell regner derfor med at det er mulig å fortsette å øke produksjonen med en prosent i året i de neste 20 årene, også med forutsetninger om at økningen skal skje med norsk fôr og med reduserte klimautslipp. – Men dette kommer ikke med en kvikk fiks. Vi trenger en landbrukspolitikk for hele verdikjeden som sikrer konkurransekraft. Her har Felleskjøpet en viktig rolle på mange områder, avslutta ekspedisjonssjefen.
Vanskelig når arealene krymper
Ole Nikolai Skulberg i Norges Bondelag er ikke like optimistisk når det gjelder muligheter til å utvide produksjonen som Leif Forsell. – Vi har en skremmende nedadgående utvikling både av arealet og arealtilstanden. Med den takten vi har på grøfting, vil det ta 225 år å grøfte det som er nødvendig. Og levetiden på grøfter er normalt 30 – 40 år. Det trengs et krafttak innen grøfting og kalking.
– Vi må skape vilje og evne til å ta vare på dyrkajorda. Da må vi ha god økonomi i kornproduksjonen, et aktivt jordvern og maskiner som kommer til på de mindre teigene, sa Skulberg.
Kua trenger sterkere fôr
Hva skal kua spise? Det var utfordringen styreleder Fredmund Sandvik i Tine hadde fått på Norske Felleskjøps temaseminar. – I dag har vi 12 000 leveransepunkter og 14 000 andelseiere i Tine. Ytelsesnivået avgjør hvor mange vi trenger, selv om vi nå går fra reguleringseksport til underdekning. Med høyere ytelser trenger vi også bedre grovfôr, som fullfôr av mais eller helsæd. Det er et problem for oss som bare har tidlige og seint høsta rundballer å velge mellom. Vi må tenke enkelt, silo og kraftfôr, og da krever høye ytelser også større import av karbohydrater enn vi har i dag, sa Fredmund Sandvik.
- Den rimeligste melka blir produsert med godt beite, men det er mer arbeidskrevende. Og vår største utfordring blir å rekruttere unge bønder gjennom en mer normal arbeidstid, avslutta Tine-lederen.
Matproduksjon er et samfunnsansvar
- Den nye landbruksmeldinga må skape ny optimisme i næringa ved å slå fast at matproduksjon er et samfunnsansvar, sa fagsjef næringspolitikk Johnny Ødegård i Norske Felleskjøp.
- Både norske bønder og norske byråkrater er flinke til problemløsning. Norske byråkrater er så flinke at de er et internasjonalt konkurransefortrinn for norsk næringsmiddelindustri. Og nå skal vi hjelpe byråkratene med å løse problemer.
- Det er ikke noe problem å øke husdyrproduksjonen. Men det er større utfordringer i planteproduksjonen. Store arealer er i ferd med å gå ut av drift. Vi har tapt landbruket i Agder og Telemark, og fronten går nå i nord. Det viktigste den nye meldinga kan gjøre her er å gi oss kunnskap om hvor dårlig det står til, sa Ødegård.