Styreleder Einar Enger og adm.dir Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp deltok i dag i høringa om den nye landbruksmeldinga i Stortinget. - Den nye landbruksmeldinga har flere positive ambisjoner for landbruket, men den mangler klare mål og målformuleringer, sa Einar Enger.
Klare mål gir resultater
Adm. Dir. Lars Fredrik Stuve viste til gjennomgangen fra Norsk Landbrukssamvirke og ga sin tilslutning til denne. Han fortsatte med følgende innspill i dagens høringsmøte med Næringskomiteen på Stortinget.
- St. meld. nr. 14 (1976/77) om landbrukspolitikken hadde et slikt klart definert produksjonsmål for norsk kornproduksjon. Her het det at: ”Det tas sikte på å øke kornarealet til 3,6 mill. da i 1990. Dette innebærer en økning på om lag 40 000 da i gjennomsnitt pr år.”
Hvordan gikk det med denne målsettingen? Jo, målet ble nådd og vel så det. I 1990 hadde kornarealet passert 3,6 mill. dekar.
I 1991 ble korn- og kraftfôrpolitikken lagt om og betaling for produsert mengde ble delvis erstattet med et arealtilskudd. Fra 1991 til 2010 er kornarealet redusert med 640 000 dekar eller 18%. Det innebærer at vi i dag er tilbake til det samme kornarealet som vi hadde i 1975.
Landbrukspolitikken virker
Stuve viste deretter komiteen en plansje som viser de årlige endringene i kornarealet i perioden fra 1975 – 1990 og påpekte at den på en god måte illustrerer hvordan politikere kan styre utviklingen i ulike retninger gjennom ulike mål.
Fra 1975 – 1991 økte kornarealet tilnærmet hvert år slik målet var. Omleggingen av korn- og kraftfôrpolitikken i begynnelsen av 90- åra har som dere ser av plansjen også hatt sin virkning påpekte Stuve å viste til plansjen som viser at det har vært en årlig nedgang i kornarealet på i gjennomsnitt 30 000 dekar pr. år i denne perioden.
Potensialet i sortsmaterialet tas ikke ut i dagens kornproduksjon
For hvete økte normalårsavlingene fram til midten av 80-tallet. Deretter har avlingsøkningen flatet ut og økningen utgjør i dag mindre enn 1 kg. pr. dekar og år.
I følge Bioforsk har det sortsmaterialet som i dag tilbys kornprodusentene et potensial på ca. 3 kg avlingsvekst pr dekar og år påpekte Stuve overfor Næringskomitteen og la til at sortsframgangen fra midten av 80-tallet tilsvarer en avlingsøkning på 87 kg pr dekar på 25 år (1986-2010)
Faktisk avling har stagnert og øker nå med i underkant av 1kg pr. dekar og år.
Kornarealet redusert med 640 000 dekar på 20 år
- Trendutviklingen viser en ytterligere arealnedgang på 300 000 dekar fram til 2020. Dette står i sterk kontrast til meldingas intensjon om økt norsk matproduksjon sa Stuve.
Norske Felleskjøp har beregnet en trendutvikling for to ulike framtidscenarier.
Norsk kornproduksjon vil synke ytteligere uten nye tiltak
Norske Felleskjøp la fram to trendframskrivinger for det som vil kunne skje i norsk kornproduksjon de neste 10 åra.
I alternativ 1 (grønn linje) har vi forutsatt at arealnedgangen som de siste 20 åra i gjennomsnitt har vært 30 000 dekar stopper opp og at arealproduktiviteten forblir uendret den neste 10-års perioden. Det vil innebære at vi kan øke kornproduksjonen med 40 000 tonn eller 3 % fram til 2020.
I alternativ II (blå linje) har vi forutsatt at arealnedgangen på 30 000 dekar i året fortsetter, samt at arealproduktiviteten forblir uendret. Det vil innebære at kornproduksjonen vil bli redusert med 85 000 tonn eller 7 prosent, påpekte Stuve og la til at dette er det mest realistiske alternativet dersom intet gjøres for å snu denne utviklingen.
Mål om selvforsyningsgrad viser hva politikerne vil med norsk landbruk
Selvforsyningsgrad er et viktig tema i debatten om hva vi vil med norsk landbruk. Norske Felleskjøp mener det er av avgjørende betydning at norsk matproduksjon skjer på grunnlag av norsk korn og grasproduksjon.
Økt kornproduksjon er den mest målretta og effektive måten å øke den norske selvforsyningsgraden sa Stuve og forsatte: Utviklingen de senere åra går helt klart i en annen retning. Tallene vi har fått fra NILF viser at:
Selvforsyningsgraden uten korrigering for import av fôrråvarer var i 2010 45%.
Selvforsyningsgraden korrigert for import av fôrråvarer var 39% og differansen i selvforsyningsgrad har økt fra 3,3 %-poeng i 1991 til 6,0 %-poeng i 2010. Det betyr at vi i norsk landbruk år for år gjør oss stadig mere avhengige av en økt andel fôrimport.